Ny-Guinea
Ny-Guinea er verdens nest største øy (etter Grønland) og ligger i øygruppen Melanesia i Stillehavet (Oseania). Ny-Guinea består av et landareal på cirka 785 783 km² og tilhører økologisk den australasiske sone (som er én av åtte økosoner i verden).
| Ny-Guinea | |||
|---|---|---|---|
 Ny-Guineas beliggenhet | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Stillehavet | ||
| Øygruppe / del av | Melanesia | ||
| Areal | 785 783 km² | ||
| Lengde | 2 398 kilometer | ||
| Bredde | 400 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Puncak Jaya (4884 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Indonesia | ||
| Land |  Papua Ny-Guinea | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 11 600 000 (2013) | ||
| Befolkningstetthet | 14,76 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Ny-Guinea 5°20′00″S 141°36′00″Ø | |||
Geografi og topografi
redigerØya ligger geografisk et lite stykke nord for Australia og er delt mellom to suverene stater. Vest-Papua tilhører Indonesia og utgjør den vestre parten av øya, mens Papua Ny-Guinea er et konstitusjonelt monarki som utgjør den østre parten av øya.
Ny-Guineahøylandet er en kjede av fjell som strekker seg gjennom de sentrale delene av Ny-Guinea, fra sørøst til nordvest, og er et resultat av (pågående) kolliderende tektoniske plater. Det høyeste fjellet på øya er Puncak Jaya med sine 4 884 moh. Den store halvøya nordvest på den indonesiske delen av øya Ny-Guinea bærer navnet Fuglehodehalvøya eller Doberaihalvøya.
Etymologi
redigerDa vestlige folk oppdaget øya ble navnet eller beskrivelsen Paupa brukt til å referere til en del av den, men både etymologien og opphavet er uklar.[1] Da portugiserne oppdaget øya i 1521 kalte de den derfor Paupa for en stakket stund, men navnet Ny-Guinea ble introdusert alt med den spanske oppdageren Yñigo Ortiz de Retez i 1545.[2] Ny-Guinea ble først utforsket fra 1700-tallet og framover. Nederlenderne annekterte øyas vestlige deler i 1828, mens briten John Moresby spilte en viktig rolle i dannelsen av Britisk Ny-Guinea i 1884.
Navnet Papua har blitt hengende ved deler av Ny-Guinea på ulike måter. Den nordøstlige delen av øya utgjorde fra 1884 en tysk koloni med navnet Keiser Wilhelms land, som etter første verdenskrig ble det australske mandatområdet Territoriet Ny-Guinea. Britenes del ble overført til Australia i 1902 og kalt Territoriet Papua, og de to territoriene på øyas østre del ble i 1975 uavhengig under navnet Papua Ny-Guinea. Den vestre delen av øya ble i 1969 delt i to provinser Irian Jaya Barat og Irian Jaya, som nå er synonyme med de to provinsene Papua Barat (i vest) og Papua (i øst).
Demografi
redigerTotalt bor det cirka 11,6 millioner innbyggere på øya, hvorav drøyt 7,3 millioner hører hjemme i Papua Ny-Guinea og drøyt 4,3 millioner i Vest-Papua. Innlandsbefolkningen består hovedsakelig av papuanere, som trolig opprinnelig befolket øya fra Afrika for mer enn 40 000 år siden. Det finnes mer enn 800 ulike etniske grupper på øya og like mange språk. I hovedsak snakkes det austronesiske språk langs kysten og på de mindre øyene rundt Ny-Guinea, mens innlandsbefolkningen (den papuanske urbefolkningen), som trolig er beslektet med negritoer, snakker forskjellige papuanske språk. Øya er tettest befolket i høylandet.
Referanser
rediger- ^ Pickell, David; Kal Müller (2002). Between the tides: a fascinating journey among the Kamoro of New Guinea. Tuttle Publishing. p. 153. ISBN 978-0-7946-0072-3.
- ^ Singh, Bilveer (2008). Papua: geopolitics and the quest for nationhood. Transaction Publishers. p. 26. ISBN 978-1-4128-1206-1.
Eksterne lenker
rediger- (en) New Guinea – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Ny-Guinea - jordbruket er et globalt spleiselag - artikkel fra forskning.no 22.1.12