Nullhypotese er en hypotese som beskriver en antatt virkelighet hvor et observert resultat skyldes tilfeldige variasjoner snarere enn en definert sammenheng. Innen forskning prøver man å avvise nullhypotesen til fordel for en alternativ hypotese i en hypotesetest, hvilket vil tilsi at resultatet har statistisk signifikans.[1]

Nullhypotesen tjener som et referansepunkt for den alternative hypotesen, og representeres normalt som H0.[2] Signifikansnivå defineres for å beskrive hvor sikker man skal være for å kunne forkaste nullhypotesen, normalt angitt som p-verdi.

I medisinsk forskning testes ofte et legemiddel opp mot det som allerede er tilgjengelig i medisinsk praksis. Dersom motivasjonen er å finne ut om et rimeligere legemiddel kan gi lik effekt, vil nullhypotesen være at det nye legemiddelet har dårligere effekt, og studien vil defineres som en ikke-underlegenhetsstudie. Hvis den alternative hypotesen er å finne ut om det nye legemiddelet har bedre effekt, vil nullhypotesen være at det har lik effekt i det som vil kalles en overlegenhetsstudie.[3]

I rettslære har nullhypotesen sin parallelle analogi i uskyldspresumsjonen, altså at den tiltalte er uskyldig inntil det motsatte er bevist.[3]

Tre eksempel på nullhypoteser

rediger
  • «Jenter og gutter er like flinke til å lese og skrive» («Null forskjell»)
  • «Det er ingen endring i andelen ungdommer som prøver narkotika fra 1990 og frem til 2020» («Null endring»)
  • «Hvitløk har ingen effekt mot influensa» («Null effekt»)

Referanser

rediger
  1. ^ Pripp, Hugo (8. september 2015). «Hvorfor p-verdien er signifikant». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  2. ^ «Null Hypothesis». Physio Tutors. 
  3. ^ a b «Type I-feil og type II-feil». Tidsskrift for Den norske legeforening. 21. juni 2021.