Nils Stene

norsk slekts- og lokalhistoriker

Nils J. Stene[2] (1886–1955) var en norsk bokholder, middelaldergenealog og lokalhistoriker fra Sunnmøre.

Nils Stene
Født28. sep. 1886[1]Rediger på Wikidata
Ørskog kommune
Død18. okt. 1955[1]Rediger på Wikidata (69 år)
Bergen[1]
BeskjeftigelseLokalhistoriker, genealog Rediger på Wikidata

Han vokste opp på et småbruk under Apalset i ØrskogSunnmøre. Faren kom opprinnelig fra Romerike, mens moren var fra Stranda. Han gikk på folkeskolen i Sjøholt. Etter konfirmasjonen dro han til Ålesund og ble ansatt som selger hos en kolonialhandler. Etter bybrannen i Ålesund i 1904 vendte han tilbake til Ørskog, hvor han tok et kurs ved fylkesskolen, før han avsluttet utdannelsen ved handelsskolen i Ålesund. Stene ble deretter ansatt som bokholder på kontoret hos Storsildlaget (senere Noregs Sildesalgslag) i Bergen, hvor han ble værende til sin død ett år før pensjonsalderen.

Stene var selvlært lokalhistoriker og genealog. Det begynte med en interesse for hans egen slekts opphav, men Stene lærte seg etterhvert gammelnorsk og fremmede språk og brukte all sin fritid på arkivstudier og forskningsarbeid. I det lokalhistoriske arbeidet samarbeidet han med lektor Lars Strømme, som også hadde tilknytning til Ørskog.

Stene skrev først og fremst en del artikler for Norsk slektshistorisk tidsskrift om forskjellige norske middelalderslekter. I sin oversikt over norsk slektsforskning bedømmer genealogen Henning Sollied at Stenes artikler «på mange punkter er logisk og metodisk godt opbygget».[3] Han skrev en historisk innledning til bygdeboken Soga om Sande og Rovde (1935), og var dessuten gjennom en mannsalder behjelpelig for andre forskere når det gjaldt å skaffe opplysninger fra arkivene.

Gjennom sine arkivstudier hadde Stene opparbeidet en stor kildesamling som han aldri rakk å bearbeide. Ved hans død ble samlingen innkjøpt av Sunnmøre museum.

Utgivelser

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b c www.digitalarkivet.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stene underskrev ofte artiklene sine med «N. Stene». I litteraturen finnes han omtalt også som «Niels Stene», «Nikolai Stene» og «Nicolai Stene».
  3. ^ Sollied, Henning (1944). Norsk slektsforskning i senere tid. no#: Cammermeyers boghandel. s. 36. 

Litteratur

rediger