Nicolai Wergeland

Nicolai Wergeland het opprinnelig Niels Lassesen Vergeland. På farssiden stammet slekta fra Verklandsgårdene i Brekke i Sogn. På morssiden hadde han også strileblod og sunnmørsblod i årene.^[klargjør] Hans far, Halvor Lassesen, som en tid var klokker i Hosanger, forsøkte seg med forretningsvirksomhet i Bergen uten å ha hell med seg. Han dro så til sjøs, og ingen hørte etter 1785 noe mere til ham. Moren satt igjen med tre uforsørgede barn, Lars Johan, Niels og Ingeborg.

Lars og Niels fikk noe hjelp til skolegang av en grandonkel som hadde arbeidet seg opp til infanterikaptein, Niels Olsen Wergeland, på den betingelse at de skulle kalle seg Wergeland (av Verkland, skrevet "Verckeland" på 1600-tallet) og legge vekk "Lassesen". Grandonkelen falt fra i 1792 da Niels var 12 år gammel. Senere latiniserte han fornavnet og kalte seg Nicolai.

Han ble elev ved Bergen katedralskole, og i 1799 ble han dimittert til studier ved universitetet i København, der han tok teologisk embetseksamen med utmerkelse. Han skrev en teologisk avhandling som ble belønnet med gullmedalje og slo seg ned i Kristiansand som adjunkt. I 1807 giftet han seg med Alette Dorothea Wergeland, født Thaulow. Ekteparet fikk fem barn: Henrik (1808), Augusta (1810), Harald (1811), Camilla (1813) og Oscar (1815). Henrik Wergeland og Camilla Collett ble begge diktere. Joseph Frantz Oscar Wergeland ble general. Også Harald Nicolai Storm ble tatt opp i familien og vokste opp som barn i huset. Han var sønn av Nicolai Wergelands søster, Ingeborg, som tidlig ble enke. I likhet med Oscar, ble Harald Nicolai Storm Wergeland general. Han oppnådde også å bli statsråd i den norske regjering i Sverige. Senere ble Nicolai Wergelands brordatter, Laura Augusta, som familiemedlem å regne etter at hennes foreldre var døde.

Alette Wergeland døde overraskende i 1843.

Camilla Collett legger i sine erindringer vekt på farens omhyggelige arbeid for å gi barna en god oppdragelse og utvikle deres åndelige muligheter. Hun gir også en karakteristikk av hans personlighet. Hun skriver bl.a.: «Den strenghed hvormed Fader opdrog os, og det noget stive og seremonielle i hans Væsen, der især i de senere Aar steg til barsk utilgjengelighed, stod igjen i en forunderlig Modsetning til andre Egenskaber. Ubeskrivelig var den Ømhed, han viste, naar der feilede os noget. Han vaagede med os, han kunde sidde utrættelig foran vor Seng og fortælle og synge for os med sin smukke, kraftige Stemme. Det selskabelige Talent, han med rette var bekjendt for fra sine unge Dage i Christiansand, udfoldede sig ogsaa undertiden på en merkelig Maade: det glimrede endog gjennem hans sidste Aars mørke Melankoli! Ingen kunde elskværdigere oplive et Selskab som han. Vore Lege, især de skriftlige, blev først morende og pikante naar han deltog i dem. Stakkels Fader! Det livsvarige Ophold i en Bondebygd, hvor hans Evner ikke fandt den rigtige Sysselsættelse, en sige Anerkjendelse, unddraget levende Omgang med sine lige, forbitret og foruroliget ved saameget, som er unødvendigt at paapege her, gav disse hans Væsens lyse, jeg kan sige glimrende Sider mer og mere Plads for Grublen og mørk Afsluttethed.»

Nicolai Wergeland ble populær i hele landet da han vant konkurransen om det skriftet som argumenterte best for et eget norsk universitet, utlyst av Selskabet for Norges Vel som ble opprettet i 1809. Hans usedvanlig grundige arbeid bar tittelen Mnemosyne og forelå i 1811. «Boka åt Wergeland var ein fedrelandsk dåd og ho kjendest slik i samtida. Her var det gjeve klåre ord for kjensler som ålment rørde seg i det norske folket».^[7] Norge hadde arbeidet for et eget universitet siden 1661. Som det het i søknaden fra dette året, stilet til kongen, ville et universitet være «Riget en herlig Beprydelse», folket til «et mærkeligt Nytte og Gavn», og selvsagt til evig ære for kongen.^[8] På grunn av snarrådig innsats fra Grev Herman Wedel-Jarlsberg, en av de sentrale skikkelser i Selskabet for Norges Vel, gikk Universitetssaken igjennom i 1811. Grev Wedel var også en sentral skikkelse på Eidsvoll i 1814, føreren for det såkalte Unionspartiet eller Svenskepartiet som også Nicolai Wergeland skulle slutte seg til. I den nye norske regjering etter at unionen med Sverige var kommet i stand, ble Wedel finansminister. Til slutt ble han stattholder.

Mnemosyne ble, ikke helt overraskende, kritisert fra dansk hold spesielt av juristen A.S. Ørsted, men prisoppgaven delte også vannene i Norge.^[9] Det var en viktig årsak til at Nicolai Wergeland ikke ble professor i teologi, men ble forbigått av Hersleb og Stenersen, som hadde gode eksamener i likhet med Nicolai Wergeland, men som aldri hadde fått et ord på prent, til forskjell fra Wergeland som i tillegg til Mnemosyne også hadde en prisbelønnet teologisk avhandling på sin merittliste.

I 1812 ble Nicolai Wergeland utnevnt til residerende kapellan i Kristiansand. Der var han i flere år aktiv i Det Dramatiske Selskab som var grunnlagt av hans svigerfar, Henrik Arnold Thaulow. Han ble valgt til å representere Kristiansand som Eidsvollsmann, sammen med grosserer og ridder Ole Clausen Mørch. Hans bolig lå i Dronningens gate 21 (brant i 1892).^[10]

Nicolai Wergeland møtte meget godt rustet, til og med med ferdigskrevne innlegg. Han var godt orientert om andre lands grunnlover og hadde selv med seg et utkast til en grunnlov med 100 paragrafer. Dette er i ettertid vurdert som det beste ved siden av Adler-Falsens. Da grunnlovsarbeidet var fullført, var han i all hovedsak fornøyd med resultatet. Jf. brev som han sendte til "en Ven" i Kristiansand fra Eidsvoll mens grunnlovsarbeidet pågikk. De ble samlet og utgitt i bokform i 1830, Dette er i dag et kildeskrift.

Wergeland allierte seg på Eidsvoll med folk som Wedel Jarlsberg, Peder Anker og Jacob Aall i det sålalte "unionspartiet"(Svenskepartiet). Det må imidlertid understrekes at alle deltakerne i Riksforsamlingen ønsket mest mulig selvstendiget for Norge. Grunnloven ble da også et godt forhandlingskort da unionen med Sverige ikke kunne unngås. Unionen med Sverige ble en mye løsere union enn unionen med Danmark hadde vært. Under Danmark var den norske stat ikke-eksisterende. Norge hadde hatt lydrikestatus. Unionen med Sverige var en "personalunion", og i og med grunnloven av 1814, var landet blitt en nasjonalstat med mulighet for å utvikle seg videre i demokratisk retning.

På Eidsvoll var Nicolai Wergeland en omstridt person både på grunn av sin stil og sine motforestillinger mot danskestyret og den danske prinsen. Han fikk fiender i det såkalte selvstendighetspartiet eller danskepartiet som siden hevnet seg ved å holde ham utenfor videre politisk arbeid. Hverken Wergeland eller Mørch ble gjenvalgt til det overordentlige Storting høsten 1814, også kalt «Omframstortinget».

Wergeland gikk inn for jødeparagrafen som var en "arv" fra Christian V.s "Norske Lov" fra 1687. Senere arbeidet sønnen Henrik Wergeland, intenst for å få paragrafen opphevet, og han overbeviste faren om å skifte standpunkt i saken.^[11][12]

Navnet på den norske nasjonaldforsamling, Stortinget, er laget av Nicolai Wergeland.

Nicolai Wergeland ble utnevnt til sogneprest i Eidsvoll kirke i 1816, tiltrådte i 1817 og ble senere prost. Han bodde på Eidsvoll til han døde. Det var en stor skuffelse at han ikke oppnådde å bli biskop, tross sine udiskutable kvalifikasjoner. Det forbitret hans siste år. I sin biografi over Nicolai Wergeland fra 1899, skriver Hjalmar Christensen på denne måten: «Der er et vemodigt drag over slutningen af Nicolai Wergelands liv.» Hans embetdskarriere slo feil, og med kort tids mellomrom mistet han sin hustru og «den søn [dvs. Henrik], hvis virksomhed han havde fulgt med så dyb interesse – og ved hvem han hadde gjennomlevet en ny generation.»^[13]

Nicolai Wergeland forsto tidlig at hans sønn Henrik var en særbegavelse. Forholdet mellom far og sønn Wergeland er et interessant kapittel i norsk kulturhistorie. Nicolai Wergeland var en lærd person, vel orientert i europeisk åndshistorie og behersket fransk godt. Han var vel skikket til på et høyt faglig nivå å levere et forsvar for sønnens tidligste diktning, et svar på Johan Sebastian Welhavens angrepsskrift: Henrik Wergelands Digtekunst og Polemik ved Aktstykker oplyste som utkom i 1832. Nicolai Wergelands imøtegåelse Rettfærdig Bedømmelse av Henrik Wergelands Poesie og Karakteer forelå året etter, i 1833, velskrevet og saklig. Imøtegåelsen ble utgitt på nytt for første gang siden førsteutgivelsen 1995 av Det norske språk- og litteraturselskap, nå utstyrt med innledning og kommentarer ved Dagne Groven Myhren. Nicolai Wergeland bidro også til Dæmringsfeiden, da han skrev mot Welhavens sonettekrans Norges Dæmring. Se ellers Konflikten mellom Wergeland og Welhaven

Nicolai Wergeland var et skrivende menneske. Han skrev blant annet Sandfærdig Berettelse om Danmarks politiske Forbrydelser mod Kongeriget Norge som han fikk mye kritikk for. Han skrev og banebrytende litteraturkritiske arbeider utover forsvaret for sønnen, bl.a. hans omtale av Bjerregaards "Blandede Digtninger". Det uavsluttede historiske arbeid Christiansands Byes Beskrivelse har vært berømmet av fagfolk. Han befattet seg også med salmebokspørsmålet, skrev en egen katekisme, arbeidet med oversettelser av Victor Hugo og utga sine Tanker og Bekjendelser i 1848.

Wergeland forsøkte seg, visstnok med mindre hell, som skjønnlitterær forfatter. Han tegnet og malte også, og hans portretter av Henrik og Camilla er kjente fra mange litteraturhistoriske framstillinger. Han prøvde seg også som komponist og en brudemarsj i tidens stil eksisterer fortsatt. Camilla Collett skriver både hvordan han skjøttet sin prestegjerning med omhu og bidro med egen musikk, for eksempel ved den årlige høst-takkefest: «Kirken var da smykket med broget Løv og Blomster, og det var en Glæde for os, naar vi Dagen forud kunde være med og hjælpe til, binde Kranse, bringe Løv o.s.v. Det blev sunget en Kantate, som han havde komponeret og med en uendelig Møie og Taalmodighed indstuderet med Bondepigerne og Sognets diverse musikalske Individer.»

Historikeren Arne Bergsgård har skrevet anerkjennende om Nicolai Wergeland. Wergeland var den best kvalifiserte kandidat til professorat i teologi ved Norges unge universitet, men fikk aldri noen stilling ved det universitetet han hadde bidratt til å kjempe fram. Han ble satt utenfor da Omframstortinget ble etablert i 1814, og til tross for sine uomtvistelige kvalifikasjoner, ble han aldri biskop.^[14] Eidsvollsmannen Jacob Aall skriver: «Efterverdenen vil dømme anderledes om ham end de fleste af storthinget, og vil ære hans frimodighed mer end de andres skammelige angreb paa ham.» (Sitert i Olav Skavlands bok om Henrik Wergeland s. 14.)

• Tanker og Bekjendelser, 1848
• Rejse fra Havre de Grace til Christiania : indeholdende flere forskjellige tildeels kyniske Eventyr,stærkt spækket med Anekdoter og Riim, Charader og Gaader, 1848
• Menneskekjærlighed : Lovtale over Menneskekjærlighed og kristelig Barmhjertighed : Prædiken til Højmesse 13 Søndag efter Trinitatis Wergeland, 1847
• Bøn for Kongen 18 Febr., 1844
• Sørgetale over Hans Majestæt høisalig Kong Carl Johan, holden i Eidsvold kirke den 28 april 1844, 1844
• Den franske Stilist, eller Lexikalsk og grammatikalsk Underviisning i det franske Sprog : med Hensyn til nyeste Brug : en Haandbog for Norske og Danske Wergeland, 1841
• Liigtale over Præsteænken Kathrine Rachløw Wolf i Næs Præstegaard : 88 Aar gammel : 14 Junii 1839, 1839
• [Liktale over] Jomf. Grefsen 16 September 1839,
• Lærebog i den Evangelisk-Luthersk christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring, 1837
• [Tale ved] Res. Cap. Sigholts Indsættelse i Nannestad 20 Mars 1836, 1836
• Tillæg til "Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmring", eller Svar paa "Motiveret Protest imod Forsvaret for det Norske Folk", 1836
• Forsvar for det norske Folk og Kritik over Norges Dæmringeller svar paa motiveret protest imod forsvaret for det Norske Folk, 1836
• Motiveret protest imod skriftet: "Forsvar for det norske folk" Stenersen, Andreas N.H., 1836
• Lærebog i den Evangelisk-Luthersk Christelige Religion : efter Luthers Katechismus og Pontoppidans Forklaring, 1836
• Forsvar for det norske Folk og udførlig Kritik over det berygtede Skrift Norges Dæmring, 1835
• Psalmer om Jesu Christi Lidelse, Død og Begravelse : fra den svenske Psalmebog uddragne, oversatte, omarbejdede og bekjendte Melodier tillempede ; med Tillæg, 1833
• Retfærdig Bedømmelse af Henrik Wergelands Poesi og Karakteer : en æsthetisk-polemisk Afhandling foranlediget ved J.S. Welhavens uefterrettelige Kritik i Skriftet "H. Wergelands Digtekunst og Polemik", 1833 (Ny utgave 1995 med innledning og kommentarer.)
• Ligtale over Marthe Mathilde Nielsen 15 Aar gl. : 18 Juni 1832, 1832
• Fjorten Paragrapher Kirke- og Underviisnings-Væsenet vedkommende, 1832
• Smaae Poesier, 1830
• Fortrolige Breve til en Ven, skrevne fra Eidsvold i Aaret 1814, 1830
• Liig-Prækener over Bønderfolk i Eidsvold Præstegjeld, 1830
• Ligtale over Christopher Amundsen østre Hoel : 60 Aar 18 April 1821, 1821
• Bemærkninger over skriftet : "En sandfærdig beretning om Danmarks politiske forbrydelser imod kongeriget Norge fra 995 til 1814. En historisk skisse Falsen, Christian Magnus, 1817
• Afskeds-Tale holden for Christiansands Menighed 11te Mai 1817 og efter Ønske udgivet i Trykken, 1817
• Tilintetgjørelse af alle fiendtlige Anfald paa det af Sandheden selv befæstede Skrift: "Beretning om Danmarks politiske Forhold imod Kongeriget Norge" o.s.v., 1817
• En sandfærdig Beretning om Danmarks politiske Forbrydelser imod Kongeriget Norge fra Aar 955 indtil 1814, eller fra Hakon Adelsteens Krig med Harald Blaatand, indtil Fredsslutningen i Kiel, 1816
• Kong Christian Frederik mishandlet : Beviser derfor i aftvungne Ord om Capellanen Hr. Nicolaj Wergeland og hans Flyveblad "Et Ord til Publikum" mod W. Sebbelow Sebbelow, Wincents Lassen, 1815
• Udkast til Grundlov for Kongeriget Norge paa Rigsforsamlingen paa Eidsvold 1814, 1814
• En politisk Tale til det norske Folk, 1814
• En Kristelig Opmuntrings- og Formanings-Tale : holden til Aftensang paa Midfaste-Søndag i ChristiansandsDomkirke, 1813
• Om den store Synd, at benytte sig af almindelig Nød til sin Berigelse : Tale holden i Christiansand Domkirke, 1813
• Guds Veje ere underlige, men vise og gode : Tale, holden i Chsands Domkirke til Aftensang Trinitatis,Søndag 1813, 1813
• Tale holden i Nærværelse af Hans Høihed Prinds Christian Frederik, samt Land- og Søe-Militære, og en talrig Folkeforsamling ..., 1813
• Sang i Anledning af Hans Høyhed Prinds Christian Frederiks Nærværelse i Christiansand den 14. August 1813, 1813
• Slaget ved Lyngøer den 6 Juli 1812 : et Digt, 1812
• Cantate til Universitets-Festen den 11. Decb. 1811, 1811
• Mnemosyne : et Forsøg paa at besvare den af Det kongl. Selskab for Norges Vel fremsatte Opgave om et Universitet i Norge : et Priisskrift Wergeland, 1811
• Haldor Smeks Tildragelser efter hans hjemkomst : en Fortsættelse, der indeholder en Deel av hans Ungdoms Amouretter : Skreven av ham selv, 1810
• Hendricopoedie : kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder :en Lommebog for Forældre, 1808
• Haldor Smeks smaae Tildragelser i Livet, Eventyr, Bemærkninger og Meninger : et humoristisk Skrift i den yorickske Smag, 1805

• Halvor Fjermeros "Op til himmel, ned til Hel" : en biografi om nasjonsbyggeren Nicolai Wergeland Portal 2014 ISBN 978-82-831-4024-8
• Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
• Hans Cappelen: «Hva seglene på Grunnloven av 17. mai 1814 kan vise oss», Heraldisk Tidsskrift, bind 11, nr. 110, København oktober 2014, side 452-467, med fotografi og omtale av hans allegoriske segl på side 453
• Ingegerd Nome Frognes: "Nicolai Wergeland. Liv og utvalgte verk". Oslo 2015 ISBN 978-82-303-2801-9

• (en) Nicolai Wergeland – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Nicolai Wergeland hos Virksomme ord  
• (no) Nicolai Wergeland i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør  
• Artikkel på nettstedet Wergeland 2008