Nature
britisk forskningstidsskrift
Nature er et britisk naturvitenskapelig tidsskrift med høyt renommé. Tidsskriftet utkom første gang 4. november 1869.[1]
Nature | |
---|---|
Fagfelt | Naturvitenskap |
Fagfellevurdering | Fagfellevurdert |
Språk | Engelsk |
Redigert av | Magdalena Skipper |
Om tidsskriftet | |
Utgiver | Macmillan (Storbritannia) |
Publikasjonshistorie | 1869– |
Utgivelseshyppighet | Ukentlig |
Bibliografiske data | |
Norsk vitenskapsnivå | |
Dansk vitenskapsnivå | |
Impact factor | 38.138 (2015) |
ISSN | 0028-0836 (papir) 1476–4687 (nett) |
ITAR-kode | 11795 |
Lenker | |
Det kommer ut ukentlig, og publiserer hovedsakelig korte, kompakte artikler om viktige resultater fra alle grener av naturvitenskapene, vanligvis titulert «Letters to Nature». Tidsskriftet publiserer også meldinger om konferanser, og stillingsannonser.
Det utgis av Nature Research, en divisjon innen Springer Nature. Magdalena Skipper har siden mai 2018 vært sjefsredaktør. Hun overtok for Philip Campbell, som i sin tur etterfulgte John Maddox, som var redaktør til 1995.[2]
Blant vitenskapelige oppdagelser som først har blitt publisert i Nature kan nevnes
- 1925 Oppdagelsen av Australopithecus africanus første bindeledd mellom moderne mennesker og aper. Raymond Dart
- 1927 Sub-atomære partiklers bølgeegenskaper C. Davisson and L. H. Germer
- 1932 Oppdagelsen av nøytronet J. Chadwick
- 1953 DNA-molekylets struktur, J. D. Watson og F. H. C. Crick
- 1968 Pulsarer A. Hewish, S. J. Bell, J. D. H. Pilkington, P. F. Scott & R. A. Collins
- 1997 Første kloning av et pattedyr («sauen Dolly») — I. Wilmut, A. E. Schnieke, J. McWhir, A. J. Kind and K. H. S. Campbell
- 2001 Første sekvensering av menneskets gener International Human Genome Sequencing Consortium
- 2004 Oppdagelsen av Homo floresiensis, «hobbit-mennesket» en art som sameksisterte med vår art
Referanser
redigerEksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Mate-URL
- (en) Nature (journal) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons