Nagasaki

Nagasaki ble grunnlagt rundt 1500 og var ikke viktig før portugiserne dukket opp i området i 1542 et sted i prefekturet Kagoshima. Jesuittermisjonæren Frans Xavier ankom en annen del av området i 1549, men dro videre mot Kina i 1551 og døde der kort etter. De av hans følgesvenner som forble i Japan klarte å omvende en del føydalherrer (daimyo) til katolisismen.

Den som åpnet døren for dem i Nagasaki-området var føydalherren Nagasaki Sumikage, som var en vasall under daimyoen Omura Sumitada. I mai 1563 lot Omura og 24 av hans vasaller (deriblant Sumikage) seg døpe i havnebyen Yokoseura, som året før var blitt anløpt av portugisernes årlige handelsskip. Etter sin dåp vendte Sumikage tilbake til Nagasaki. Omura Sumitadas dåp innebar at alle som bodde i hans domener måtte konvertere til kristendommen.

I 1571 utvirket Sumitada en avtale om utviklingen av Nagasaki som handelssted for portugisere. Den lille havnebyen vokste fort til et handelssentrum, og mange av produktene som portugiserne importerte hit ble en del av den japanske kulturen, som for eksempel tobakk, brød, tempura, tekstiler og en portugisisk kake kalt castellas. Portugiserne tok også med seg mange handelsvarer fra Kina.

I den ustabile perioden kalt de stridende staters tid utviklet Sumitada og jesuittenes leder, pater Alessandro Valignano, en plan om at den administrative kontroll over den nå katolske byen Nagasaki skulle gå over til jesuitterordenen, for å forebygge at byen senere skulle falle under en ikke-katolsk daimyo hvis makt var sterkt tiltagende på Kyushu. Slik gikk det til at byen i en kort periode i 1580-årene var en jesuittisk koloni der denne presteordenen hadde kontroll med administrative og militære anliggender.

Men i 1587 endret dette seg; da ble Nagasakis velstand berørt av at Toyotomi Hideyoshi kom til makt i landet. Han var bekymret over den store kristne innflytelsen i det sørlige Japan, og beordret alle misjonærer utvist. Nå ble alt tilbakeført til keiserlig kontroll. Japanske og utenlandske kristne ble forfulgt, og i 1596 korsfestet Hideyoshi 26 kristne i Nagasaki for å avskrekke alle som måtte ha tanker om å vende seg mot ham. De portugisiske handelsfolkene ble imidlertid ikke fordrevet, og byens økonomi ble ikke skadelidende.

Da Tokugawa Ieyasu grep makten nesten tyve år etter, ble ikke forholdene vesentlig bedret. Tvert i mot.

I 1614 ble kristendommen regelrett forbudt. Alle misjonærer ble landsforvist, likeså enhver daimyo som ikke ville avsverge kristentroen. En brutal kristenforfølgelse fulgte, med tusener av dødsofre over hele Kyushu og i andre deler av Japan.

De kristne gjorde til å begynne med motstand: Folket i Shimabara-enklaven i Nagasaki gjorde opprør i 1637. Et flertall av opprørerne var kristne. De var til slutt 40 000 mann og klarte å erobre Shimabaraborgen og ydmyket den stedlige daimyo. Men shogunen sendte 120 000 soldater for å slå ned oppstanden, og slik kom Japans korte «kristne århundre» til sin avslutning. Det var fremdeles mange kristne i befolkningen, men de gikk i dekning og holdt sin tro hemmelig. De ble av og til ofre for forfølgelser.

På denne tiden hadde nederlenderne bygget seg opp i Nagasaki og det lyktes dem å overbevise shogunen om at de bare var interessert i handel og ikke misjonsvirksomhet. I 1644 fikk nederlenderne en egen øy, Hirado, utenfor Nagasaki. I 1720 ble forbudet mot nederlandske bøker opphevet, og det førte til at hundrevis av japanske lærde strømmet til Nagasaki for å studere rangaku, «hollandsk lærdom». Frem til 1855 var dette Japans eneste kontakt med omverdenen.

Etter at shogunatet falt fra hverandre i Japan åpnet landet seg for omverdenen, og i 1859 ble Nagasaki frihavn. Igjen kom det europeere til byen.

Den 17. mars 1865 møtte den franske katolske prest Bernard Petitjean en gruppe på 15 besøkende kvinner i den nybygde Oura-kirken. De var katolikker og etterkommere av kristne som var gått under jorden hva gjaldt sin religiøse overbevisning i forfølgelsestidene over 200 år tidligere. De besøkende klarte ved hjelp av tre spørsmål som de fra sine forfedre var blitt bedt om å benytte når den tid kom å slå fast at deres kirke atter var tilbake. Hendelsen er kjent som kristendommens gjenoppliving. De tre spørsmålene de gamle katolske prestene hadde innprentet var: «Aksepterer du paven i Roma?» (Ja). «Ærer du jomfru Maria, Guds mor?» (Selvfølgelig!). «Fader, er du gift?» (Nei, prester er ikke gifte).

Komponisten Giacomo Puccini bidro til å styrke Nagasaki i europeisk bevissthet med sin operette Madama Butterfly fra 1904. Handlingen er lagt til Nagasaki. Fortellingen har sine røtter via en amerikansk roman til den franske forfatter Pierre Lotis noe selvbiografiske roman Madame Chrysanthème (1887) om en fransk offiser og en japansk geisha i Nagasaki.

I Meijiperioden utviklet Nagasaki seg kraftig og fikk stor økonomisk betydning. Hovedindustrien var skipsbygging. Byen var en viktig base for den keiserlige japanske marine under den første kinesisk-japanske krig og den russisk-japanske krig. Det var dens status som verfts- og marineby som gjorde at den under annen verdenskrig ble satt opp som et viktig bombemål for amerikanerne, og på listen over mulige mål for atombomben.

Hovedartikkel: Atombombene over Hiroshima og Nagasaki

Den 9. august 1945 angrep amerikanerne Nagasaki med et B-29 bombefly som slapp en atombombe (kalt «Fat Man», 22 kt TNT-ekvivalent i sprengkraft) som medførte store ødeleggelser og tap av menneskeliv. Bomben ble sluppet kl 11:02. Den eksploderte like over den ytre bydelen Urakami, bare 500 m fra Urakami-katedralen (bygd 1925), den største domkirken i Øst-Asia.

Nagasaki var den japanske katolske kirkes viktigste sentrum, og mange av de drepte var menighetslemmer tilhørende katedralmenigheten. Fordi bomben ble sluppet over nettopp denne byen var over ti prosent av ofrene katolske kristne (8 500, hele den katolske menighet hadde kun 12 000 medlemmer). I selve kirken var det bare 30 mennesker; to prester hørte skriftemål. Alle omkom. Kun én prosent av den japanske befolkningen var katolske kristne på denne tiden. Dette gjorde tapet ekstra stort for det katolske miljøet i Japan.

Åtti prosent av husene innen to kilometer fra hyposenteret ble jevnet med jorden. Ettersom den eksploderte i et dalsøkk og ikke over det tettest befolkede områdene, krevde den færre menneskeliv (74 000) enn hiroshimabomben, selv om den hadde større sprengkraft. En annen grunn til at bomben krevde færre menneskeliv enn den mot Hiroshima tre dager før, var det konvensjonelle bombeangrepet mot byen en drøy uke tidligere, den 1. august. Det angrepet utløste en del evakuering, ikke minst av skolebarn, slik at byens faktiske befolkning var en del redusert.

Bombeflyets opprinnelige mål var byen Kokura, men denne lå skjult av røyk fra branner i nabobyen Yawata, som var blitt bombet. Kokura ble derfor oppgitt. De to alternative bombemålene var Niigata, som lå for langt borte da drivstoffet begynte å bli knapt, og Nagasaki, som allerede var bombet – man foretrakk et uberørt mål for å kunne bedømme hvor massive ødeleggelsene fra en atombombe er. Mannskapet hadde likevel ikke noe annet valg enn Nagasaki, som imidlertid viste seg å være dekket av et skylag. Flyet sirklet en stund før det oppstod et hull i skydekket, og bomben ble sluppet.^[2]

I de påfølgende år regner man med at 60 000 fikk en fremskyndet død på grunn av senvirkningene særlig av radioaktiviteten fra bomben.

Etter annen verdenskrig ble byen gjenoppbygd, skjønt med dramatiske forandringer. Nye templer ble bygd, likeså nye kirker, ettersom det kristne nærværet ikke forsvant og antallet kristne tvert i mot økte markant i etterkrigstiden. Noen av ruinene er blitt beholdt som minnesmerker, og atombombemuseet er tilknyttet slike ruiner.

I ruinene til Uramikatedralen ble det funnet hodet til en Mariafigur, med utbrente øyne. Hodet er senere blitt satt på en ny figur, og ble på 60-årsdagen den 9. august 2005 satt inn i et nybygd kapell «Vår Frue av Atombomben» i den nye katedralen, som ble gjenoppbygd i 1959.

• Atombombene over Hiroshima og Nagasaki

• (ja) Offisielt nettsted  
• (en) Nagasaki – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) 長崎市 – galleri av bilder, video eller lyd på Commons