Nærøysund

Nærøysund kommune oppsto som følge av sammenslåing av Nærøy og Vikna kommuner fra 1. januar 2020. Sammenslåingen ble vedtatt av Stortinget i desember 2017. I det opprinnelige vedtaket var også nabokommunene Bindal og Leka med i en sammenslåing, men de to mindre nabokommunene fikk reversert vedtaket om sammenslåing^[6].

Navnet Nærøysund ble valgt av fellesnemnda våren 2018. Nærøysundet var tidligere grensen mellom de to kommunene som ble sammenslått.  I dag ligger sundet som er en del av skipsleia, omtrent midt i kommunen. Det er også i dette området mye av næringsvirksomheten i Nærøysund er konsentrert. På hver side av Nærøysundet ligger tettstedene Rørvik og Ottersøy^[7].

Vikna var en del av Nærøy herred siden innføringen av formannskapslovene av 1837, men ble i 1869 utskilt som eget herred med 1 750 innbyggere. Vikna og Nærøy fortsatte å dele sparebank, lensmann, distriktslege og andre institusjoner i mange år. Rørvik ble også egen bygningskommune. I 1914 ble Vikna også utskilt fra Nærøy som et eget prestegjeld^[8].

Fra 1. januar 2020 ble Nærøy og Vikna igjen slått sammen. Denne gang under navnet Nærøysund.

Nærøysund er en vidstrakt kommune med variert landskap og natur. Kommunen ligger nord på Trøndelagskysten. I vest – ut mot havet er naturen preget av mange øyer, holmer og skjær i et typisk kystlandskap. Lenger inn i landet mot øst er det mer et typisk fjordlandskap. Nærøysund har Norges lengste kystlinje. Den er på 3651 kilometer^[9].

611 kilometer er på fastland, resten er på de mange øyene som finnes i Nærøysund. Ytter-Vikna er kommunens største øy med et areal på 85,10 kvadratkilometer.

De fleste bebodde øyene har landforbindelse med bro, men det er også bosetning på øyene Borgan og Gjerdinga, som har ferjeforbindelse, samt et par andre øyer uten vei eller ferge.

Nærøysund har flere fjorder. Den lengste er Foldafjorden på 71 kilometer. Andre fjorder og fjordarmer er Opløfjorden, Arnøyfjorden, Sørsalten, Nordsalten, Eiterfjorden og Årsetfjorden

Nærøysunds høyeste fjell er Fuglstadfjellet som ligger på grensen til Bindal i nordøst. Dette fjellet er 873 meter over havet. I de kystnære områdene er det en ganske lav struktur på naturen, mens det langs fjordene i den indre delen av kommunen er en del litt høyere fjell.

Nærøysund har landegrense til Leka og Bindal i nord og Høylandet og Namsos i sør og øst

Nærøysund har et variert næringsliv. Primærnæringene står sterkt. Kommunen er både blant landets største havbrukskommuner^[10], Trøndelags største fiskerikommune^[11] og en av de største landbrukskommunene^[12] i denne delen av Trøndelag. Kommunen har for øvrig et stort tilbud innen handels- og servicenæringer^[13], samt en del arbeidsplasser innen IKT og finans. Blant annet har både Telenor og Arvato store avdelinger i Rørvik.

Havbruksselskapet NTS har hovedsete i Nærøysund. For øvrig er SinkabergHansen og Emilsen Fisk store oppdrettsselskap med lokalt eierskap. I tillegg til de lokale selskapene er MOWI en havbruksaktør med flere lokaliteter i Nærøysund.

Rørvik fisk-konsernet driver fiskemottak, samt fiskematproduksjon i Nærøysund. Merkenavnet Rørvik finnes i butikker over hele landet.

Nærøysund har også en lang båtbyggertradisjon^[14], og fortsatt finnes det flere aktive verft i kommunen, som i hovedsak produserer båter til fisker- og havbruksnæringen. I tillegg er det i de senere årene bygd opp et omfattende servicetilbud for båter og skip i ulike størrelser. Moen-gruppen er den største aktøren innen skipsbygging og service. Andre aktører er Kåre Holthe og sønner på Måneset, Viknaslipen i Hansvika, Rørvik Marina på Marøya, Båt og Motorservice på Ytre Vikna og Abelvær slip

Nærøysund har rundt 150 aktive gårdsbruk^[12], og landbruket er i hovedsak basert på melk- og kjøttproduksjon. Selv om antallet bruk har gått ned siden årtusenskiftet har den totale produksjonen av melk og kjøtt økt de senere årene.

Telenor har siden Televerkets tid vært til stede i Rørvik og har en stor avdeling i Søsterskipet i Rørvik sentrum. Rundt Telenor-miljøet er det etablert inkasso og annen finansvirksomhet. I tillegg har lokale teknologibedrifter spesialisert seg på andre områder, som havbruk og netthandel.

De to kommunesentrene Rørvik og Kolvereid har et variert handelstilbud. Det finnes også nærbutikker og andre handelstilbud i grendene Foldereid, Gravvik, Strand, Ottersøy og Austafjord^[13].

Når det gjelder reinbeite så er Nærøysund kommune fordelt mellom to ulike reinbeitedistrikt. Vikna er en del av Åarjel-Njaarke (Vestre Namdal) reinbeitedistrikt, mens det meste av Nærøy er en del av Voengelh-Njaarke (Kappfjell/Bindal/Kolbotn) reinbeitedistrikt.^[15]

Sammen med de øvrige kommunene i Namdalen er Nærøysund medlem i Namdal regionråd^[16], som er et politisk samarbeidsforum for de 11 Namdalskommunene.

Nærøysund har delt kommunesenter mellom Kolvereid og Rørvik, som tidligere var kommunesenter i hver sin kommune. Kommuneadministrasjonen har delt sine oppgaver på de to kommunehusene. På Kolvereid har Helse og velferd, Strategi og samfunn, Økonomi og Nav sine hovedseter. På Rørvik har Oppvekst og familie, Teknisk, Stab og It samt HR sitt hovedsete. Politiske møter avholdes på begge de to kommunehusene.

Både Kolvereid og Rørvik har helsetjenester som legekontor, helsestasjon, sykeheim samt tilbud innen rus og psykiatri, miljøtjeneste, hjemmesykepleie og omsorgsboliger.

Nærøysund kommune har etter sammenslåingen bygd nye idrettshaller i begge kommunesentrene^[17].

Det er kommunale barnehager på kommunesentrene og i flere av bygdene. I tillegg finnes det flere private barnehager i kommunen. Totalt er det 16 barnehager i Nærøysund^[18].

Nærøysund har de senere årene hatt en vekst i folketallet. Per 1. oktober ^[19] 2022 er det  9840 innbyggere i Nærøysund. Rundt halvparten av disse bor i kommunesentrene Rørvik og Kolvereid. Spesielt Rørvik har hatt en god vekst i folketallet i løpet 2000-tallet, og har nå over 3743 innbyggere, rundt 1500 flere enn i 2000. Kolvereid har rundt 1720 innbyggere. Også det noe mer enn ved inngangen til 2000^[20].

Begge kommunesentrene har bystatus. Nærøy kommunestyre valgte i 2002 å gi Kolvereid bystatus. Kolvereid ble med det Norges minste by, en posisjon byen har fortsatt. Etter sammenslåingen i 2020 vedtok kommunestyret i Nærøysund at også Rørvik skal ha bystatus^[21].

Ottersøy er Nærøysunds tredje registrerte tettsted med rundt 250 innbyggere. Ottersøy og Rørvik danner sammen med bolig- og industriområdet Marøya et nesten sammenhengende område på begge sider av Nærøysundet. Mellom Marøya og Rørvik går Nærøysund bru.

Foruten tettstedene er det flere grendesenter i kommunen, blant annet Foldereid lengst øst i kommunen, Naustbukta i Gravvik, Austafjord på Ytre Vikna, Salsbruket ved Opløfjorden, Lauga og Abelvær

•  
  Rørvik
•  
  Kolvereid
•  
  Ottersøy
•  
  Austafjord
•  
  Salsbruket
•  
  Abelvær

Kystkommunen Nærøysund har i alle år vært knyttet til kysten og ferdsel med båt. Rørvik er anløpssted for hurtigruteskipene. Det er hutigbåtforbindelse til Namsos i sør og Leka i nord med flere anløpssteder i Nærøysund.

Nærøysund har flyplass på Ryum. Rørvik lufthavn har daglige avganger til Namsos og Trondheim med Widerøe.

Fylkesvei 770 knytter kommunen sammen øst–vest, også med fastlandsforbindelse for de tre store Viknaøyene, og møter Fylkesvei 17 (Kystriksveien) som går nord–sør ved Foldereid. Via fergesambandet Hofles–Geisnes–Lund på fylkesveiene 769 og 776 er Nærøysund forbundet med Salsbruket i samme kommune, og med Lund og Namsos. Fra Rørvik og Kolvereid er det bussforbindelse til Namsos, Grong (jernbanestasjon) og Brønnøysund.

Innad i Nærøysund kommune er det fergesamband med øysamfunnene Gjerdinga og Borgan.

Det er seks kommunale, samt en privat grunnskole i Nærøysund^[22]. I tillegg er det to videregående skoler.

Tre av skolene er 1-10-skoler. Det er Rørvik skole, Kolvereid skole og Austafjord skole. Foldereid oppvekstsenter, Gravvik Oppvekstsenter og Nærøysundet skole har elever fra 1.-7. trinn. Val grunnskole^[23] er en privat skole lokalisert på samme område som Val videregående skole.

Val videregående skole er den ene av to videregående skoler i Nærøysund. Val vgs er privat, og er eid av Norsk luthersk misjonssamband^[24]. Den andre videregående skolen i Nærøysund er Ytre Namdal videgående skole som er lokalisert på Rørvik. Dette er en fylkeskommunal skole^[25].

Samlokalisert med Ytre Namdal videregående skole er Ytre Namdal fagskole, som tilbyr toårig dekksoffiser- og maskinoffiserutdannelse, samt lederutdannelse innen sjøbasert servicenæring^[26]

Nærøysunds kommunevåpen er en blå og grønn bølge som er flettet inn i hverandre på en hvit bakgrunn. Grønnfargen og blåfargen som symboliserer land og hav og med det de viktigste næringene i kommunen, landbruk samt havbruk, fiskeri og maritime næringer.

Symbolet kan også gi flere andre assosiasjoner. Det første en tenker på er at det er et tau som er flettet sammen og som med det symboliserer samhold og forening. Samtidig er tau et viktig redskap innen både blå og grønn næring.

I tillegg kan symbolet vise til en bru som går over vann, slik Nærøysundbrua går over Nærøysundet som har gitt kommunen navn. Hele Nærøysund kommune er dessuten bundet sammen av små og store bruer i det som er et kystlandskap med mange øyer og fjorder.  

Kommunevåpenet ble vedtatt på det første kommunestyremøtet i Nærøysund den 15. oktober 2019.^[27]

Nærøysund dekkes i hovedsak av to lokalaviser - Ytringen som har sitt hovedsete på Kolvereid, og Namdalsavisa som har lokalkontor på Rørvik. NRK Trøndelag hadde en periode lokalkontor på Rørvik.

Kystkultursenteret Norveg, Nord-Trøndelag fylkes tusenårssted ligger i Rørvik. Dette er en av Museet Midts avdelinger og tar for seg kystens historie fra steinalderen og fram til vår tid. Museet har blant annet en samarbeidsavtale med Salmonors visningsanlegg for lakseoppdrett^[28].

Museet driver også det gamle handelsbygget Berggården i Rørvik sentrum, som rommer deler av museumssamlingen, samt bryggerekka som ligger mellom Berggården og Norveg. Bryggerekka består av brygger som er flyttet til Rørvik fra ulike deler av det som i dag er Nærøysund. Museet forvalter også Sør-Gjæslingan, som er et fredet fiskevær lokalisert sør i kommunen mot Folla.

Nærøysund Kulturhus på Kolvereid er regional scene, med blant annet fast stoppested for Riksteatret. I tillegg er det kino og konsertarena.

Nærøysund har totalt elleve kirker. Rørvik kirke er den nyeste – vigslet i 2019. Andre kirker er Foldereid, Gravvik, Kolvereid, Steine, Oplø, Lundring, Torstad, Garstad og Valøya. I tillegg finnes middelalderkirkeruinen på Nærøya som er delvis gjenoppbygd de senere tiårene.

Nærøysund har et rikt lag og foreningsliv. Flere av lagene eier egne forsamlingsbygg, samt idrettsanlegg i ulike deler av kommunen^[29].

Georg Sverdrup (1770–1849) politiker og professor

Maren Reisner Falch Sverdrup (1865–1911), kunstmaler

Ivar Kirkeby-Garstad (1877–1951), stortingsrepresentant (Bondepartiet) 1922–1945

Magnhild Haalke (1885–1984), forfatter

Lars Kirkeby-Garstad (1907–1977), politiker (Sp), ordfører i 19 år

Lars Peder Brekk (født 1955), stortingsrepresentant (Sp) 2005–2013, statsråd 2000 og 2008–2012

Olav Klingen (født 1959), dragartist

Terje Sørvik (født 1967), stortingsrepresentant (Ap) fra 2021

Tone Sofie Aglen (født 1977), journalist, politisk kommentator (NRK)

Torkil Torsvik (født 1978), journalist, musiker

Mona Holm (født 1983), friidrettsutøver

Ole Marius Bach (født 1988), langrennsløper

Ingrid Liland (født 1990), politiker (MDG)

• Offisielt nettsted  
• (en) Nærøysund – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) Kommunefakta Nærøysund - Statistisk sentralbyrå
• (no) «Nærøysund» i Store norske leksikon
• (no) Visit Namdalen - Nærøysund