Misantropi

Misantropi (via fransk misanthropie, fra gresk misanthropia)^[1] er menneskeforakt eller generell mistro overfor menneskeheten, eller en tendens til å mislike og mistro andre mennesker.

Ordet oppsto på 1600-tallet og har sine røtter i de greske ordene μῖσος, mīsos, «hat» og ἄνθρωπος, ānthropos, «mann, menneske».^[2] I moderne filosofi blir begrepet vanligvis forstått i en videre forstand som en negativ vurdering av menneskeheten som helhet basert på menneskehetens laster og mangler.^[3][4] Denne negative vurderingen kan uttrykke seg i ulike former, hvor direkte hat er kun én av dem. Slik sett har misantropi en kognitiv komponent basert på en negativ vurdering av menneskeheten og er ikke bare en blind avvisning.^[5]

En som har fått rykte på seg for å være en misantrop er Heraklitos (død 480 f.Kr.) , en gresk filosof i antikken som ble født og bodde i Efesos i Anatolia. Filosofihistorikeren Diogenes Laertios på 200-tallet e.Kr. hevdet, sant eller ikke, at Heraklitos var en som hevdet å vite alt, betraktet alle andre som mindreverdige, og foretrakk å spille spill med barn framfor å engasjere seg med sine medborgere. På grunn av sin upopularitet og misantropiske natur ble han tvunget til å forlate Efesos og leve på et vegetarisk kosthold, alene i fjellene.^[6]

Misantropologi er det vitenskapelige studium av opprinnelsen, adferden, og den fysiske, sosiale og kulturelle utviklingen til hat mot mennesker.

Misantropi trenger ikke å medføre inhumane, antisosiale eller sosiopatiske holdninger til menneskeheten.