Michele di Pietro

Michele di Pietro (født 18. januar 1747 i Albano i Italia, død 2. juli 1821 i Roma) var en av den katolske kirkes kardinaler, og var tilknyttet Den romerske kurie. Fra 1800 var han titulærpatriark av Jerusalem.

Michele di Pietro
Født		18. jan. 1747[1] Albano Laziale
Død		2. juli 1821[1] (74 år) Roma
Beskjeftigelse		Katolsk prest (1771–), katolsk biskop (1794–)
Embete		Kardinal (1801–) Cardinal-Bishop of Albano (Roman Catholic Suburbicarian Diocese of Albano, 1816–1820) titulærbiskop (1794–) latinsk patriark av Jerusalem (Det latinske patriarkatet Jerusalem, 1800–)
Utdannet ved		Roman College
Gravlagt		Saint Pancras Cathedral

Han ble utnevnt in pectore til kardinal i februar 1801 av pave Pius VII, publisert i august 1802, med Santa Maria in Via som tittelkirke.

Han ble ført til Frankrike sammen med kardinal Ercole Consalvi i desember 1809 og forvist til Semur fordi han ikke ville overvære Napoleons bryllup med Maria Louise.^{[trenger referanse]} Han ble holdt fengslet i festningen i Vincennes fra slutten av 1810 fordi han sendte den pavelige ordre til presteskapet i Paris om ikke å anerkjenne kardinal Jean-Siffrein Maury som erkebiskop der. Han ble satt fri i januar 1813, men arrestert på nytt i april fordi han ble ansett som ansvarlig (sammen med kardinal Pacca) for å ha overtalt pave Pius VII til å trekke seg fra sin overenskomst med Napoleon. Han var en av de mest fremstående av «de svarte kardinaler» (så kalt fordi de ble nektet av Napoleon å kle seg i den røde kardinalsfarge).^{[trenger referanse]}

Han var onkel til kardinal Camillo di Pietro (kreert 1853).