Maria I av Portugal

Maria I av Portugal (født 17. desember 1734 i Lisboa i Portugal, død 20. mars 1816 i Rio de Janeiro i Brasil) var dronning av Portugal og Algarve. Hun var den første ubestridte dronningregent av Portugal da hun overtok Portugals trone etter sin far Josef I av Portugal og styrte fra 1777 og til sin død i 1816. I 1760 giftet hun seg med sin onkel, Peter III av Portugal, sin fars yngre bror, og fikk seks barn med ham, hvorav den eldste overlevende sønnen, Johan etterfulgte henne.

Maria I av Portugal Dronning av Portugal og Algarve
Født		17. desember 1734 Lisboa, Portugal
Død		20. mars 1816 (81 år) Rio de Janeiro, Brasil
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Monarch of Portugal (1777–1816) stormester av Tårn- og sverdordenen King of the United Kingdom of Portugal, Brazil and the Algarve
Ektefelle		Peter III av Portugal
Far		Josef av Portugal
Mor		Mariana Victoria av Spania
Søsken		Infanta Benedita of Portugal Infanta Maria Doroteia of Portugal Infanta Maria Ana Francisca of Portugal
Barn		bl.a.: Johan VI av Portugal
Nasjonalitet		Kongedømmet Portugal
Gravlagt		Klosteret São Vicente de Fora Estrela Basilica[1]
Utmerkelser		Stormester av Ordenen vår frues ubesmittede unnfangelse av Vila Viçosa Storkors av de tre ordeners ordensbånd De tre ordeners ordensbånd Stjernekorsordenen
Annet navn		Maria, a Piedosa
Regjeringstid		24. februar 1777 –20. mars 1816
Signatur
Våpenskjold
Maria I av Portugal på Commons

Grunnet Napoléon Bonapartes europeiske erobringer og Frankrikes angrep på Portugal i 1807, flyktet den kongelige familie flyktet til den daværende portugisiske kolonien Brasil.^[2] Senere ble Brasil opphøyet fra statusen som koloni til et kongedømme. Det førte til opprettelsen av Det forente kongerike Portugal, Brasil og Algarve.

I Portugal var hun kjent som a Piedosa eller a Pia, «den fromme», grunnet hennes ekstreme hengivenhet til den katolske kirke, men i Brasil var hun kjent som a Louca, «den sinnssyke», grunnet den mentale lidelse som utviklet seg i de siste 24 årene av hennes liv. Hun led av en religiøs galskap og melankoli, og denne mentale sinnssykdommen gjorde henne ute av stand til å ta seg av statlige affærer etter 1792. Etter at hun og hoffet flyttet til Brasil døde hun der åtte år senere.^[3] Hun er gravlagt i Basílica da Estrela i Lisboa, bygget på hennes ordre i takknemlighet for fødselen av sin eldste sønn José, som siden døde av kopper og da gjorde den dårlig forberedte Johan, hennes nest eldste sønn, til tronarving.