Makuria

Kongedømmet Makuria (gammelnubisk: Ⲙⲁⲕⲟⲩⲣⲓⲁ; Makouria; arabisk: المقرّة; al-Muqarrah) var et kongedømme i det som i dag er det nordlige Sudan og det sørlige Egypt. Det var et av flere nubiske kongedømmer som oppsto etter Kongeriket Aksum ble oppløst, som det hadde vært del av fra 4 f.Kr. til 950 AD. Makuria besto opprinnelig av området langs Nilen fra den tredje katarakt til et sted mellom den femte og sjette. Det kontrollerte også handelsrutene, minene og oasene lengre øst og vest. Hovedstaden var Dongola (nublisk Tungul, arabisk Dunqulah al-ʿAjūz‎), og navnet på hovedstaden brukes av og til for hele kongedømmet.

På slutten av det sjette århundre hadde kongedømmet konvertert til kristendommen, men i det sjuende århundre ble Egypt erobret av islamske hærer, og Nubia og Etiopia lengre sør ble avskåret fra resten av kristenheten. I 651 invaderte en arabisk armé riket, men den ble slått tilbake, og en avtale kjent som baqt ble undertegnet, og den relative freden med de islamske rikene i nord kom til å vare fram til det trettende århundre. Makuria ble ekspandert og annekterte sitt nordlige naborike Nobatia, enten under den arabiske invasjonen eller i kong Merkurios av Makurias regjeringstid. I perioden fra omtrent 750 til 1150 var kongedømmet stabilt og velstående i det som har blitt kalt dets gullalder. Økt aggresjon fra Mamelukksultanatet i Egypt førte til indre stridigheter som inkluderte den arabiske Banu Kanz og som førte til statens kollaps i det fjortende århundre.