Måløy-Skarholmen fyr
Måløy-Skarholmen fyr ligger vest av Leinesfjorden i Steigen kommune i Nordland. Fyrtårnet er av støpejern og står på en tre etasjes betongblokk med maskinrom og forrådslager. Det er vanskelige landingsforhold på Skarholmen.
| Måløy-Skarholmen fyr | |||
|---|---|---|---|
 Fyrtårnet med betongblokken sett fra sørøst. Den grå bygningen til venstre er naustet. | |||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Steigen | ||
| Opprettet | 1922 | ||
| Fyrlistenummer | 711000 | ||
| Fyrtårn | |||
| Høyde | 35 | ||
| Form | rundt | ||
| Byggemateriale | støpejern og betong | ||
| Fyrlys | |||
| Lyskarakter | Oc 8s | ||
| Lysstyrke | 139 100 | ||
| Lyshøyde | 42 | ||
| Lysvidde | 18 - 15,5 | ||
| Status | |||
| Eier | Kystverket | ||
| Avbemannet | 1979 | ||
| Automatisert | 1979 | ||
| Vernestatus | Fredet etter lov om kulturminner | ||
| Diverse | tårn på hvit betongblokk | ||
 Måløy-Skarholmen fyr 67°46′05″N 14°24′06″Ø | |||
Bygging av fyret
redigerFyrstasjonen Måløy-Skarholmen ligger på en av de ytterste holmer utenfor Steigen, ca 16 km vest for Leines. Holmen ligger knapt åtte meter over høyvann og bølgene slår ofte over den. Bevilgningen til byggingen ble gitt i 1919/20 og i første omgang ble en anleggsbrakke satt opp i 1920, men denne blåste på sjøen. Forsyningsfartøyet med nye byggematerialer forliste året etter. Fyrtårnet ble allikevel ferdig i 1922, og står på en tre etasjers høy betongblokk.[1].
Vinteren 1936-37 var det svært mye uvær, og i mars 1937 var stormen så voldsom at naustene på Kya, Måløy-Skarholmen, og Tennholmen fyrstasjoner ble blåst bort. Til erstatning ble det på disse fyrene satt opp nye naust av betong.[2]
Det ble satt inn et 2. ordens linseapparat i fyret, og dette er fortsatt i bruk.[3] Lysvidden er 18-15,5[4] nautiske mil, lysstyrken er 139 100 cd, brenntiden er fra 4. august til 2. mai.[5] Fyrkarakteren er Oc 8 sek, det vil si kontinuerlig lys med en formørkelse hvert 8. sekund. Lysets høyde er 42 m.[4]
Fyret var helt fra begynnelsen utstyrt med tåkesignal. I 1951 ble det installert elektrisitet i fyret, i 1979 ble fyret automatisert og i 1983 ble tåkesignalet nedlagt. Det er et viktig fyr for alle skip som trafikkerer Vestfjorden.[1][5]
Referanser
rediger- ^ a b Erling Svanberg: Langs vei og lei i Nordland – Samferdsel gjennom 3000 år. Nordland fylkeskommune, Bodø 1990. ISBN 82-7416-021-5
- ^ a b C. F. Rode: Norges Fyrvesen – Fyr-, merke-, og rigevesente gjennom 250 år. Steenske forlag, Oslo, 1941
- ^ Danckert Monrad-Krohn (1997). «Måløy-Skarholmen fyrstasjon». Norske fyr - Nasjonal verneplan for fyrstasjoner. Riksantikvaren. ISBN 82-7574-018-5.
- ^ a b norgeskart.no, Kartverket
- ^ a b (no) «Måløy-Skarholmen fyr» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
rediger- Norsk fyrhistorisk forening:Måløy – Skarholmen fyrstasjon
- (no) «Måløy-Skarholmen fyr». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.