Lunisolarkalender

Det tropiske året som skiller årstidene varer 365,2422 dager. Den synodiske perioden som skiller månens faser varer 29,5306 dager. Det er altså 12,36827 synodiske perioder i ett år.

− Første orden tilnærming er å la året bestå av tolv synodiske perioder, slik den islamske kalenderen gjør. Med denne tilnærmingen vil jevndøgn falle på samme dato hvert 32. år.

− Andre ordens tilnærming er å legge til en ekstra måned hvert tredje år. Et år på tretten måneder kalles et embolisisk år.^[1]

− Tredje ordens tilnærming er å legge til syv komplementære måneder i løpet av 19 år. Dette reduserer avviket til en hel dag etter 312,5 tropiske år. Meton fra Athen valgte det 3., 5. , 8., 11., 13., 16. og 19. året som skuddår.^[2]

Lunisolare kalendere ble brukt i flere av de eldste sivilisasjonene som kinesere, grekere, romere, gallere og makedonere, mest sannsynlig for å følge årstidenes rytme av landbruksmessige årsaker i tempererte områder med godt markerte årstider. I dag brukes lunisolarkalenderne til de gamle jødene og det keiserlige Kina bare for å bestemme datoene for religiøse eller tradisjonelle høytider.

I tradisjonelle kinesiske eller kinesiske kalendere legges det til en skuddmåned syv ganger på 19 år etter kompliserte formler. Årene har derfor ikke alle like mange dager, og heller ikke like mange måneder.

Den kinesiske landbrukskalenderen og derivatene vietnamesisk, koreansk, mongolsk og tibetansk er eksempler på lunisolarkalendre.

Det samme gjelder den jødiske kalenderen, og dette er grunnen til at påskedag (og dermed enkelte andre helligdager) ikke faller på en fast dato hvert år, men er avhengig av månens faser.