Kunstakademi

Kunstakademiene har sitt opphav i de italienske Sankt Lukas-gildene i middelalderen. Disse gildene var kunstnerlaug som var oppkalt etter malernes skytshelgen evangelisten Lukas. De spredte seg til flere steder i Europa, men ble på 1600- og 1700-tallet erstattet av kunstakademier som overtok utdanninga av nye utøvere og andre funksjoner i fagets interesse. Det første som regnes som et moderne akademi, var det offentlige Accademia del Disegno i Firenze i 1565. Det franske Académie Royale de Peinture et de Sculpture (Paris 1648) fikk etterfølgere flere steder i Europa. I Skandinavia kom Kungliga Akademien för de fria konsterna (Stockholm 1735) og Det Kongelige Akademi for de Skønne Kunster (København 1754). Norges kunstakademi kom i 1909 ved et stortingsvedtak der presidentens dobbeltstemme avgjorde bevilgningen som skulle til.^[1]

Det ble også opprettet private akademier, med undervisning av en kjent læremester. Av de mere kjente kan nevnes Académie Julian og Académie Colarossi, Begge i Paris på 18– og 1900-tallet.

I Norge ble Den kongelige tegneskole, seinere kalt Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, dannet i Oslo i 1818, mens Statens kunstakademi ble etablert i 1909. Fra 1996 er disse undervisningstilbudene en del av Kunsthøgskolen i Oslo. Vestlandets kunstakademi ble opprettet i 1973. Den gikk inn i Kunsthøgskolen i Bergen i 1996. Kunstskolen i Trondheim ble statlig kunstakademi i 1987 under navnet Kunstakademiet i Trondheim (KIT). KIT ble fra 1996 innlemmet i Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) som en del av fakultet for arkitektur og billedkunst. I 2007 kom kunstakademiet i Tromsø.

• Kunstskole