Ktesifon
Ktesifon (persisk: تیسفون / Tisfun), også kalt Seleukia-Ktesifon, er en ruinby som ligger på østsiden av elven Tigris, ca. 30 km sørøst for Bagdad i Irak. Den mest iøynefallende bygningsstrukturen som gjenstår i dag er Ktesifons store buegang (Taq-e Kasra),[1] Hvelvingen (Ktesifonporten) er den største buegangen i enkeltspenn av uarmert murstein i verden.[2]
| Ktesifon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Irak | ||
| Ligger ved | Tigris | ||
| Grunnlagt | 120-årene f.Kr. (Julian) | ||
| Opphørt | mars 637 (Julian) | ||
| Areal | 30 km² | ||
| Befolkning | 500 000 (0622) | ||
| Bef.tetthet | 16 666,67 innb./km² | ||
 Ktesifon 33°05′37″N 44°34′51″Ø | |||
Byen ble bygget i det første århundre e.Kr. nær restene av en tidligere by – Opis. Ktesifon var hovedsete for de persiske rikene Partia og dets etterfølger Sasanideriket. På motsatte side av Tigris lå den greske byen Seleukia. Ktesifon var en av de største byene i oldtidens Mesopotamia, og i 570 e.Kr. var byen den største i verden, inntil den ble erobret av muslimene i 637 under de islamske erobringene og dens betydning var over.[3]
Under felttoget i Mesopotamia under første verdenskrig fant et stort slag mellom engelskmenn og tyrkerne sted i Ktesifon 22.–25. november 1915, som endte uavklart da begge parter trakk sine styrker ut fra slagstedet. Det endelige utfall av krigen ble Iraks løsrivelse fra Det osmanske rike, og senere landets selvstendighet.
Etymologi
redigerRomernes latinske navn Ctesiphon er overtatt fra det greske Ktēsiphôn (Κτησιφῶν), en hellenistisk utgave av et lokalt navn som har blitt rekonstruert som Tisfōn eller Tisbōn.[4] I iranskspråklige tekster fra Sasaniderikets tid er det stavet som tyspwn (noe som kan bli lest som Tīsfōn, Tēsifōn, etc.) i partisk, på mellompartisk og i kristneKristendom| sogdiske tekster (på syrisk alfabet). Nypersisk form er Tīsfūn (تیسفون).
Referanser
rediger- ^ Ikke mindre enn fire herskere fra Sasanideriket har blitt sitert som buegangens byggherre: Sjafur I (241–273), Sjafur II (310–379), Khosrau I Anushirvan (531–579) og Khosrau II Parvez (590–628).; jfr. Kurz, Otto (1941): «The Date of the Ṭāq i Kisrā» i: The Journal of the Royal Asiatic Society of Great Britain and Ireland. (New Series) 73 (1): 37–41.
- ^ «Taq-I-Kisra (Arch of Ctesiphon)». Worldheritagesite 30. juli 2008
- ^ Rosenberg, Matt T.: Largest Cities Through History Arkivert 18. august 2016 hos Wayback Machine., About Geography
- ^ E.J. Brill's First Encyclopaedia of Islam 1913–1936, Vol. 2, Brill, 1987: ISBN 90-04-08265-4, s. 75.
Litteratur
rediger- Streck, M. (1917): «Seleucia und Ktesiphon» i: Der Alte Orient, 16, 1–64.
- Morony, Michael (2009): «MADĀʾEN» i: Encyclopaedia Iranica.