Krongods

Krongods er et benefisert gods og betegner en monarks jordeiendommer og bygninger.^[1]

Under visse former for styre kunne monarken etter eget forgodtbefinnende tilegne seg land, skog, forekomster og arbeidskraft (bønder). Disse skapte da inntekter og ressurser som monarken kunne benytte til drift og spesielle prosjekt, blant annet bygging av borger, festningsverk og krigføring. Økningen i nasjonens krongods kunne i perioder være spesielt stor, eksempelvis etter reformasjonen som medførte at tidligere klostergods ble konfiskert og innlemmet i krongodset. Reduksjon i krongods var merkbar i forbindelse med ressurskrevende aktiviteter som krigføring. I land der revolusjon ble gjennomført ble krongodset oppløst og fordelt etter den nye rådende filosofi.

Krongods ble ofte referert til i dokumenter under de latinske betegnelsene bona regalia, bona coronae eller bona acquisita. Det synes å være liten forskjell mellom bona coronae og bona regalia, men det tredje betegnelsen som å antyde eierskap av kongens familie framfor kronen som en institusjon.^[2] Forskeren Frode Iversen har argumentert for at utviklingen av bona regalia utgjør et nøkkelbegrep for å forstå veksten av en form for «over-regional makt» i nordlige Europa. Bona regalia var kongelig eiendom og gods tilhørende kronen, det kongelige kontor, men ikke til kongen i person. Bona patrimonialia var på den annen side kongens dynastiske eiendom.^[3]

De dansk-norske krigene på 1600-tallet slet hardt på krongodset. Rundt 1663 ble kong Frederik III nødt til å selge eller pantsette over halvparten av sitt krongods for å dekke statlig gjeld, til en pris godt under vanlig takst. Muligheten for kjøp ble ikke offentliggjort, og et salg kunne oppfattes som innsidehandel, i den forstand at de velbeslåtte kjøpere agerte i et lukket marked. Etter overtagelsen mistet mange av arbeiderne (bønder og leilendinger) anledningen til videre arbeid på godset. Enkelte tidligere krongods ble igjen krongods på 1700-tallet. Etter eneveldets avskaffelse i Danmark i 1848–1849 ble nest alt krongods overført til den danske stat.

På Færøyene kalles krongodset for kongsjørð, «kongsjord».^[4] I Tyskland før år 1800 ble de tyske fyrstenes krongods kalt for Kammergut eller Kameralgut.^[5] I 1800-tallets Tyskland ble statlige domener, som ble stilt til rådighet for fyrstenes nærmeste familie, kalt for Thronlehen. Under Weimarrepublikken kom staten og de tidligere fyrster i strid om statsdomenenes framtid.