Wikipedia

Kris Kristofferson

amerikansk låtskriver, musiker og skuespiller

Kristoffer Kristofferson (1936–2024) var en amerikansk litteraturviter, militær, helikopterpilot, countrysanger, låtskriver og filmskuespiller. Han brøt gjennom som låtskriver da Roger Miller spilte inn «Me and Bobby McGee» i 1969; låten ble en klassiker og spilt inn av flere artister blant annet Janis Joplin.[12]

Kris Kristofferson
FødtKristoffer Kristofferson
22. juni 1936[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brownsville[5]
Død28. sep. 2024[6]Rediger på Wikidata (88 år)
Maui County[7]
Hana
BeskjeftigelseFilmskuespiller, sanger og låtskriver, sanger, komponist, gitarist, plateartist, stemmeskuespiller, militært personell (–1965), skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedMerton College (akademisk grad: Bachelor of Philosophy)[8]
Pomona College (1958) (akademisk grad: bachelorgrad, litteratur)[8]
San Mateo High School (1954)
Oxford University (akademisk grad: Master of Arts)
EktefelleRita Coolidge (1973–1980)
FarHenry Kristofferson[9]
MorMary Ann Ashbrook[9]
NasjonalitetUSA[10]
Medlem avThe Highwaymen
Phi Beta Kappa
Utmerkelser
7 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (2014)
Johnny Mercer Award (2006)
Rhodes-stipendiet (1958)[8]
Grammy Award for Best Country Song (1972) (for verk: Help Me Make It Through the Night, låtskriver, tema for: 1972 Grammy Awards)
"Spirit of Americana" Free Speech Award (2003)[11]
National Defense Service Medal
Willie Nelson Lifetime Achievement Award
Musikalsk karriere
SjangerCountrymusikk, visesang, rock
InstrumentGitar, piano, munnspill, vokal
StemmetypeBaryton
Aktive år1959–2021
PlateselskapMonument, Columbia Records, Mercury Records, Warner Music Group, Warner Records
Nettstedhttps://kriskristofferson.com/
IMDbIMDb
Kris Kristofferson på Commons

Senere ble han kjent gjennom Ray Price innspilling av "For the Good Times."[13] Kristofferson inngår i den amerikanske trubadur- og fortellertradisjonen som inkluderer Leadbelly, Woody Guthrie, Hank Williams, Johnny Cash, Bob Dylan og Bruce Springsteen.[14] Sammen med Cash, Waylon Jennings, og Willie Nelson dannet han supergruppen The Highwaymen som var ledende innenfor såkalt outlaw country.[15]

Politisk ble han etterhvert tydelig venstreorientert.[16][17] Kristoffersen første låt var til støtte for Vietnam-krigen, noe han senere angret.[18] Et stort antall artister har spilt inn Kristoffersons sanger. Kristoffersons tekster omhandlet tema som frihet og forpliktelse, fremmedgjøring og begjær. Han representerte en spesiell maskulinitet som atlet, soldat og pilot med barskt utseende og samtidig bohem, intellektuell og fintfølende lyriker.[13][18] Kristofferson syntes selv han var en dårlig sanger.[19]

Liv og virke

rediger

Bakgrunn og familie

rediger

Kristoffer Kristofferson ble født 22. juni 1936 i Brownsville (i Texas) som er nær grensa til Mexico og Kristofferson snakket godt spansk.[14] Foreldrene var Mary Ann (født Ashbrook) og Lars Henry Kristofferson, pilot og generalmajor i U.S. Army Air Corps.[14] Hans besteforeldre på farssiden var immigranter fra Sverige, mens hans mor stammet fra engelske, skotsk-irske, tyske, sveitsisktyske og nederlandske forfedre. Kristoffersons bestefar på farssiden var offiser i den svenske hæren. Mens Kristofferson var barn, prøvde hans far å presse ham inn i en militær karriere.[trenger referanse]

 
Kristofferson og Rita Coolidge i 1972.

Kristofferson utmerket seg både i teoretiske fag og i sport. I 1958 ble han i Sports Illustrated beskrevet som en lovende bokser.[12]

Hans første ekteskap varte noen år på 1960-tallet.[20] Rita Coolidge og Kristofferson giftet seg i 1973 og ble skilt i 1980. I 2016 fikk han diagnosen Lymes sykdom som tidligere ble antatt å være symptomer på Alzheimer.[16] Han døde 28. september 2024 i Maui på Hawaii der han bodde.[13]

Akademiker

rediger

Kristofferson flyttet ofte i ungdommen fordi faren hans var i militæret, og de slo seg ned i San Mateo i California.[13] Han avla eksamen på San Mateo High School i 1954. Som en spirende forfatter, ble Kristofferson inntatt i Pomona College i Claremont i California. Hans tidlige forfatterskap inkluderte prisvinnende essays, og «The Rock» og «Gone Are the Days» ble publisert i The Atlantic Monthly. Disse tidlige historiene røper Kristoffersons lidenskaper og interesser. «The Rock» er en geografisk form som ligner formen av en kvinne, mens «Gone Are the Days» var om en hendelse med et rasistisk innhold.[trenger referanse]

Etter å ha utmerket seg både sportslig og akademisk på college i USA, fikk han i 1958 et Rhodes-stipend så han kunne studere ved Merton College i Oxford.[12] Han tok mastergrad i litteratur med hovedvekt på William Blakes diktning.

Yrkesmilitær

rediger

Etter universitetsutdannelsen og lite suksess som forfatter vervet han seg.[12] Han tjenestegjorde i fire år i den amerikanske hæren. I hæren gikk han først på United States Army Ranger School, og utdannet seg deretter til helikopterpilot.[21] Han ble utstasjonert i Tyskland som helikopterpilot, og avanserte der til kapteins grad.[21] Deretter ville hæren forflytte ham til militærakademiet i West Point, hvor han skulle undervise i engelsk. Dette førte til at han avbrøt sin militære karriere for å satse på musikken.[21] Han brøt i 1965 med alt for å bli låtskriver,[14] noe som resulterte i at foreldrene ikke ville vite av ham. Senere forsonet foreldrene seg med sønnen og hans valg.[14]

Singer/songwriter

rediger

På 1960-tallet forsøkte han seg uten som popmusiker under navnet Kris Carson.[13]

Kristofferson begynte som vaktmester i platestudioet hvor Johnny Cash holdt til. For å oppnå kontakt, landet Kris i hagen til Cash med helikopter for å selge sangene sine,[21] blant annet en demo med "Sunday Mornin’ Comin’ Down". Han hadde på samme tid oppdrag som helikopterpilot for offshore oljerigger i Mexicogulfen. I 1969 mistet han arbeidet som helikopterpilot på grunn av alkoholmisbruk.[18] Kristofferson var i Nashville da Dylan kom for å spille inn Blonde on Blonde (1966).[12]

Kristofferson ble først kjent som låtskriver for andre blant annet «Me and Bobby McGee» gjort kjent av Roger Miller som hadde tre låter av Kristofferson på sitt 1969-album. Dave Dudley spilte inn "Vietnam Blues" i 1966. Ray Stevens spilte inn «Sunday Morning Coming Down».[16] Roger Millers versjon av «Me and Bobby McGee» og Janis Joplins listetopp med samme etablerte Kristofferson som låtskriver. Dette var samtidig med at singer-songwriter-bølgen var på topp.[12] Ifølge The Guardian er "Me and Bobby McGee", "Sunday Mornin’ Comin’ Down" og "Help Me Make It Through the Night" blant hans beste sanger.[22]

1970 var det store Kristofferson-året. Én etter én klatret artister til toppen av listene med sangene hans. Sammi Smith med «Help Me Make It Through the Night», Janis Joplin med «Me and Bobby McGee», Johnny Cash med «Sunday Morning Coming Down» og Ray Price med «For the Good Times». Til sist gjorde han det selv med «Why Me Lord» og klatret til topps på Hot Country Songs i 1973 og kvalifiserte til US: Gold.

I 1972 sto han for musikk til filmen Fat City av John Huston.[23]

Han opptrådte flere ganger på Protestfestivalen i Kristiansand.[24]

Kristofferson ble i 2006 innlemmet i Songwriters Hall of Fame.

Filmskuespiller

rediger

Kristofferson spilte i et femtitalls filmer. Blant disse er Billy the Kid i Pat Garrett & Billy the Kid (1973, med blant andre Bob Dylan som hadde filmmusikken), Paul Mazurskys Blume in Love (1973), Alice Doesn’t Live Here Anymore (Martin Scorsese, 1974) som han fikk god kritikk for,[12][25][19] The Sailor Who Fell from Grace with the Sea (1976) som han fikk god kritikk for,[12] A Star Is Born (Frank Pierson, 1976, mot Barbra Streisand), Heaven's Gate (Michael Cimino, 1980),[12] Flashpoint (1984),[16] Convoy (1978), Lone Star (1996),[23] A Soldier's Daughter Never Cries (1998), Blade-trilogien (1998–2004) og Payback (1999).

Han hadde en rolle i den norske barnefilmen Yohan – Barnevandrer (2010).

Diskografi (utvalg)

rediger

Studioalbum

  • 1970: Kristofferson
  • 1971: The Silver Tongued Devil and I
  • 1972: Border Lord
  • 1972: Jesus Was a Capricorn
  • 1974: Spooky Lady's Sideshow
  • 1975: Who's to Bless and Who's to Blame
  • 1976: Surreal Thing
  • 1978: Easter Island[12]
  • 1979: Shake Hands with the Devil
  • 1981: To the Bone
  • 1986: Repossessed
  • 1990: Third World Warrior
  • 1995: A Moment of Forever
  • 1999: The Austin Sessions
  • 2006: This Old Road
  • 2009: Closer to the Bone
  • 2013: Feeling Mortal
  • 2016: The Cedar Creek Sessions

Livealbum

  • 1992: Live at the Philharmonic
  • 2003: Broken Freedom Song: Live from San Francisco
  • 2014: An Evening with Kris Kristofferson: The Pilgrim: Ch 77 – Union Chapel, London
  • 2019: Joni 75: A Birthday Celebration

Samlingsalbum

  • 1977: Songs of Kristofferson
  • 2004: The Essential Kris Kristofferson
  • 2010: Please Don't Tell Me How the Story Ends: The Publishing Demos
  • 2011: Playlist: The Very Best of Kris Kristofferson
  • 2016: The Complete Monument & Columbia Album Collection

Studioalbum med The Highwaymen

  • 1985: Highwayman
  • 1990: Highwayman 2
  • 1995: The Road Goes On Forever

Studioalbum sammen med andre artister

  • 1973: Full Moon (med Rita Coolidge)
  • 1974: Breakaway (med Rita Coolidge)
  • 1976: A Star Is Born (med Barbra Streisand)
  • 1978: Natural Act (med Rita Coolidge)
  • 1982: The Winning Hand (med Dolly Parton, Willie Nelson og Bremda Lee)
  • 1984: Music from Songwriter (med Willie Nelson)

Singler (Topp 100 på Billboard Hot 100)

  • 1971: «Lovin' Her Was Easier (than Anything I'll Ever Do Again)» (#26)
  • 1972: «Josie» (#63)
  • 1972: «Jesus Was a Capricorn» (#91)
  • 1971: «Why Me» (#16)
  • 1977: «Watch Closely Now» (#52)

Singler sammen med Rita Coolidge (Topp 100 på Billboard Hot 100)

  • 1973: «A Song I'd Like to Sing» (#49)
  • 1974: «Loving Arms» (#86)

Referanser

rediger
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Kris-Kristofferson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 128497068, besøkt 16. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000015462, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID kriskristoffersonk[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 51823, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Kris Kristofferson, A Star Is Born Actor and Country Legend, Dies at 88», verkets språk engelsk, utgitt 29. september 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ people.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c Rhodes Scholar Database, besøkt 26. april 2024[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ LIBRIS, Libris-URI 97mqz6gt22hf5j3, utgitt 21. september 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b c d e f g h i j Historien om rock. 14: Stilsettere i svart og hvitt. [Stabekk]: Den norske bokklubben. 1989. ISBN 8252518141. 
  13. ^ a b c d e «Kris Kristofferson, Country Singer, Songwriter and Actor, Dies at 88». New York Times. 29. september 2024. 
  14. ^ a b c d e Olsen, Svein Inge (2001). Kris Kristofferson. Oslo: Genesis. ISBN 8247602008. 
  15. ^ Blokhus, Yngve (1996). Wow!. Oslo: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  16. ^ a b c d Sweeting, Adam (30. september 2024). «Kris Kristofferson obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  17. ^ Browne, David (2. oktober 2024). «Kris Kristofferson Paid a Price for His Social Activism. He Didn't Care». Rolling Stone (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  18. ^ a b c Barton, Laura (30. september 2024). «Kris Kristofferson: the soldier turned star made a tough life into tender poetry». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  19. ^ a b Willman, Chris Morris,Chris (29. september 2024). «Kris Kristofferson, Country Music Legend and ‘A Star Is Born’ Leading Man, Dies at 88». Variety (på engelsk). Besøkt 2. oktober 2024. 
  20. ^ Denselow, Robin (30. september 2024). «Kris Kristofferson: the gritty voice of experience – archive, 1972». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  21. ^ a b c d «This music legend stole a helicopter and landed it at Johnny Cash's house». WeAreTheMighty. 16. september 2017. 
  22. ^ Hann, Michael (1. oktober 2024). «Kris Kristofferson: 10 of his greatest songs». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 
  23. ^ a b 1001 filmer du må se før du dør. Oslo: Orion. 2004. ISBN 8245806498. 
  24. ^ Svein Inge Olsen, arrangør Protestfestivalen (22. juni 2016). «Kronikk: Kris Kristofferson – frihetsforkjemper og trøster». vg.no. Besøkt 29. mai 2022. 
  25. ^ Sweeting, Adam (30. september 2024). «Kris Kristofferson obituary». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 2. oktober 2024. 

Litteratur

rediger
  • Jack Bernhardt (1998). «Kris Kristofferson». I Paul Kingsbury. The Encyclopedia of Country Music. New York: Oxford University Press. s. 286-287. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kris_Kristofferson&oldid=24774693»