Kosmetikk

Den norske kosmetikkforskriften definerer kosmetikk som: «Ethvert produkt som er bestemt til bruk på kroppens overflate (så som hud, hodehår og annen hårvekst, negler, lepper og ytre kjønnsorganer) eller på tennene og munnhulens slimhinner for utelukkende eller hovedsakelig å rense, parfymere, endre deres utseende og/eller påvirke kroppslukter og/eller beskytte dem eller holde dem i god stand.» [1]^{[død lenke]} Produktområdet kosmetikk er i Norge underlagt Mattilsynet.

Kosmetikk inkluderer ulike pleiende midler som kremer, lotioner, pulver, pudder, gel eller geléer for huden. Mot kroppslukt (svette) finnes ulike parfymer, deodoranter og antiperspiranter. For utheving av ansiktstrekk finnes leppestifter, maskara og en rekke øye- og hudkosmetiske produkter. For tå- og fingernegler finnes neglelakk. En rekke hårprodukter for farging og styling av frisyren er også for kosmetikk å regne. Også ulike typer såpe, sjampoer, badesalter, badeoljer, boblebad og liknende er kosmetikk. Tannkrem og munnvann er også i hovedsak regnet som kosmetikk.

Kosmetikkbransjen er dominert av noen få multinasjonale selskaper. Produktene er til salgs både i dagligvare- og kolonialbutikker samt i parfymerier, helsekostforretninger, spesialbutikker for skjønnhetspleie og hos frisører].

Amerikanske Food and Drug Administration (FDA) som regulerer både mat og kosmetikk^[1], definerer kosmetikk fritt oversatt som produkter ment for bruk på kroppen til renselse, skjønnhetspleie, og endre utseende uten å endre kroppens struktur eller funksjon (FDA regner ikke såpe som kosmetikk i denne definisjonen).

Kosmetisk trening er trening rettet mot å endre kroppens utseende. Kroppsbygging (Bodybuilding) er den vanligste treningsformen. Ulike former for fitnesstrening der målet kan være å forme en fastere, eller mer muskuløs kropp, eller kroppsdeler, kan også komme under begrepet kosmetisk trening.

Det har vært konflikter mellom flere av selskapene som produserer kosmetikk og ulike dyrevernorganisasjoner. Produsenter og produkter ble kritisert på nettet og i media for produkter som er testet på dyr.

Denne diskusjonen er blitt noe mer dempet, siden testing av kosmetikk på dyr ble forbudt i EU-området og seriøse aktører respekterte dette forbudet. Det er videre forbudt å selge produkter som er testet på dyr. I stedet testes nå produktene i utstrakt grad på frivillige forsøkspersoner slik at man sikrer at substanser og produkter ikke har uønskede bivirkninger eller gir allergiske reaksjoner.

Utfasingen av dyretesting på kosmetikkområdet har vært en prosess som har pågått over 10 år i EU-området. I 2003 ble det forbudt å teste kosmetikk og kroppspleieprodukter i ferdigstilt form på dyr. Det ble også forbudt å omsette kosmetikk og kroppspleieprodukter som i ferdigstilt form har vært testet på dyr. Videre ble det forbudt å teste ingredienser eller kombinasjoner av ingredienser til kosmetikk og kroppspleieprodukter på dyr, dersom det fantes en alternativ metode som var godkjent. Godkjente alternative metoder måtte brukes for å sikre forbrukerne trygge produkter.

I 2009 ble det totalforbudt å teste ingredienser eller kombinasjoner av ingredienser på dyr. Også omsetning av produkter som inneholder ingredienser testet på dyr etter denne dato, ble forbudt. Det ble imidlertid gjort unntak for visse typer tester.

Den 11. mars 2013 ble unntaksreglene opphevet og totalforbudet mot å selge kosmetikk som er testet på dyr i hele EU-området var en realitet.^[2]

Kosmetikk som markedsføres i Kina blir imidlertid fortsatt testet på dyr^[3] og dyrevernorganisasjonene publiserer derfor lister med produsenter som aksepterer dyretesting^[4] og som ikke gjør det.^[5]

• Tatovering
• Barbering
• Kroppsmodifikasjon
• Plastisk kirurgi
• Teatersminke

• (en) Cosmetics – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Utdanning.no sin yrkesbeskrivelse av sminkør
• Kosmetikkinformasjon på norsk Arkivert 9. oktober 2007 hos Wayback Machine.
• Miljødirektoratet: Kjemikalier