Klemens von Metternich

østerriksk konservativ statsmann

Klemens Wenzel (eller Clemens Wenceslaus) Nepomuk Lothar von Metternich (født 15. mai 1773 i Koblenz i Tyskland, død 11. juni 1859 i Wien), greve av Königswart, siden 1813 fyrste av Metternich-Winneburg-Beilstein, siden 1818 hertug av Portella, var en østerriksk statsmann, som initierte restaurasjonen etter seieren over Frankrikes diktator Napoléon Bonaparte.

Klemens von Metternich
Født15. mai 1773[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Koblenz (Kurfyrstedømmet Trier, Det tysk-romerske rike)[1][2]
Død11. juni 1859[1][2][3][5]Rediger på Wikidata (86 år)
Wien[1][2][6]
BeskjeftigelseDiplomat, politiker, skribent Rediger på Wikidata
Embete
  • Østerrikes ministerpresident (1821–1848)
  • ambassador to Saxony (1801–1803)
  • ambassador of Austria to France (1806–1809)
  • ambassador of the Holy Roman Empire to Prussia (1803–1806)
  • an invited and represented member of the House of Magnates (1832–1836) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversité de Strasbourg (studieretning: political science and government)
Johannes Gutenberg-universitetet i Mainz (–1794) (studieretning: juss, political science and government)
EktefelleMaria Eleonore von Kaunitz (1795–)[7]
Maria Antonia von Leykam (1827–)[7]
Gräfin Melanie Zichy-Ferraris de Zich et Vásonykeö (1831–)[7]
Partner(e)Katharina Bagration (fornavn: Clementine)
FarFranz Georg Karl von Metternich
MorMaria Beatrix von Kageneck[8]
SøskenPauline Prinzessin von Metternich-Winneburg
Joseph von Metternich
Barn
15 oppføringer
Richard Klemens von Metternich[8]
Melanie Marie Pauline Alexandrine Prinzessin von Metternich[8]
Marie-Clementine Bagration (familierelasjon: utenomekteskapelige barn, mor: Katharina Bagration)
Maria Leopoldina Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein[8]
Franz Karl Johann Georg von Metternich-Winneburg zu Beilstein[8]
Klemens Eduard von Metternich-Winneburg zu Beilstein[8]
Viktor von Metternich-Winneburg[8]
Princess Clementine Metternich[8]
Maria Antonia Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein[8]
Leontine von Metternich[8]
Klemens Prinz von Metternich[8]
Paul Fürst von Metternich[8]
Maria Emilia Stephania Prinzessin von Metternich-Winneburg zu Beilstein[8]
Lothar Stephan Prinz von Metternich-Winneburg zu Beilstein[8]
Hermine von Metternich
NasjonalitetDet tysk-romerske rike
Keiserdømmet Østerrike
GravlagtMetternich tomb (Kongeriket Böhmen)
Medlem avDeutsches Archäologisches Institut
Kungliga Vitterhets Historie och Antikvitets Akademien
Towarzystwo Naukowe Krakowskie[2]
Secret State Conference
Utmerkelser
17 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Ridder av Det gyldne skinns orden
Den sorte ørns orden (1813) (deles ut av: Fredrik Vilhelm III av Preussen)
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1842) (deles ut av: Fredrik Vilhelm IV av Preussen)
1. klasse av Sankta Annas orden
Sankt Aleksander Nevskij-ordenen
Andreasordenen
1. klasse av Den røde ørns orden
Storkors av Sankt Stefans orden
Ridder av Sankt Josefs orden
Storkors av Sankt Josefs orden
Storkorset av Karl IIIs orden
Frelserens orden
Pour le Mérite
Sankt Stefans orden
Den militære Maria Teresia-ordenen
Signatur
Klemens von Metternichs signatur
Våpenskjold
Klemens von Metternichs våpenskjold

Metternich regnes som en av de viktigste diplomater og politikere under restaurasjonstiden, og spilte en ledende rolle i utformingen av Den hellige allianse mellom de gamle monarkier i Østerrike, Russland og Preussen. Metternich stod for et monarkistisk prinsipp og bekjempet de nasjonale og liberale bevegelsene.

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Han ble født i Koblenz i fyrsterkebispedømmet Trier (nå i Rheinland-Pfalz i Tyskland). Faren, fyrst Franz Georg Karl von Metternich, var diplomat i tjeneste hos kurfyrsten av Trier, og ble senere minister i De østerrikske Nederlandene.

Metternich studerte ved Universitetet i Strasbourg og Mainz.

Karriere

rediger

Utdypende artikkel: Den hellige allianse

I 1809 ble han østerriksk utenriksminister, og fra 1813 stod han frem som en av Europas ledende statsmenn. Han spilte den førende rolle under Wienerkongressen (1814-1815), fredsforhandlingene etter Napoleonskrigene.

Hver kveld ble der avholdt middag på palasset Hofburg. Herutover arrangerte kongressens leder, fyrst Metternich en lang rekke av festligheter, banketter, baller, konserter, teaterforestillinger, jaktturer og så videre, især for representanter for de mindre stater – herunder Danmark. Det lyktes Metternich å blokkere de russiske planer om å annektere hele Polen og Preussens forsøk på å innlemme Sachsen. Det lyktes ham også å danne en tysk samling under østerriksk ledelse.

Etter kongressen spilte fyrsten en sentral rolle i den europeiske stormaktspolitikk frem til revolusjonene i 1848. Metternich var imot liberalisme, nasjonalisme, demokrati og revolusjon. Han var for konservatisme. Da den østerrikske regjering falt i 1848, flyktet han til England. I 1851 trakk han seg tilbake til sitt slott Johannesberg ved Rhinen. Han døde den 11. juni 1859.

Referanser

rediger
  1. ^ a b c d Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e tnk.krakow.pl, besøkt 30. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Kunstarkivet, abART person-ID 168504, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 40468, oppført som Clemens Wenzel Lothar Metternich[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GeneaStar, oppført som Klemens Von Metternich, GeneaStar person-ID vonmetternichwinnebc[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Metternich-Winneburg, Clemens Lothar Wenzel Fürst (BLKÖ)[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c The Peerage person ID p40601.htm#i406002, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

rediger
  • Berglar, Peter: Metternich. Kutscher Europas – Arzt der Revolutionen, Zürich/Frankfurt 1973.
  • Palmer, Alan: Metternich, (London 1972, engelsk) tysk utgave: Claassen 1977 ISBN 3-546-47346-9.

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Klemens von Metternich – sitater

Forgjenger  Østerrikes utenriksminister
18091848
Etterfølger