Røde Khmer

Røde Khmer (khmer: Khmer Krahom) (offisielt Campucheas kommunistiske parti, senere Partiet for Demokratisk Kampuchea) var det kommunistiske parti som styrte Kambodsja på despotisk måte fra 1975 til 1979. Lederen av partiet var Pol Pot.

Røde Khmer
Grunnlegger(e)		Son Ngoc Minh
Grunnlagt		30. juni 1951
Hovedkvarter		Phnom Penh
Ideologi		Ultranasjonalisme khmer-nasjonalisme Polpotisme
Flagg
Røde Khmer på Commons

Røde Khmer er særlig husket for de massemordene som regimet igangsatte. Rundt 500 000 mennesker ble henrettet. I tillegg døde mange av sult, tortur, tvangsarbeid, drap i konsentrasjonsleirer og selvmord. Hensikten med massemordene var å utrydde alle «fiender av revolusjonen». Totalt døde anslagsvis to millioner av landets åtte millioner innbyggere som følge av det totalitære styret.^[1]

Røde Khmer oppstod i 1953. Det var en gerilja som kjempet imot styret i Kambodsja, og ble under Vietnamkrigen (1959–1973) støttet av Nord-Vietnam. Under Vietnamkrigen holdt mangfoldige geriljagrupper til i Vietnams naboland. Røde Khmer var en av disse, og holdt til i Kambodsja.

Mellom 1970 og 1975 bombet USA store deler av Kambodsja. Mer enn 500 000 mennesker døde under amerikanernes bombekampanjer som av blant andre Noam Chomsky og Edward Herman blir ansett som et bidrag til at Røde Khmer kunne ta makten i landet.^[2]

I 1973 trakk amerikanernes og sørvietnamesernes styrke seg ut av Nord-Vietnam, og Sør-Vietnams regjering faller i 1975. Sør-Vietnam blir slått inn i det kommunistiske Nord-Vietnam, og den forente staten Vietnam, med kommunistisk styresett, grunnlegges. Samtidig tar Røde Khmer makten i Kambodsja og Pathet Lao i Laos.

Røde Khmer styrte landet på en svært brutal måte. De satte igang masseutryddelser. Motstandere av regimet ble torturert eller drept. Utdannede folk ble også drept, og folk som ble sett på som intellektuelle.

Røde Khmers styre bestod også av etnisk rensing. Kinesere og vietnamesere drept. Kun kambodsjanere ble regnet som "rene mennesker". De innførte en svært streng statsateistisk politikk, hvor det gikk like ille for mange religiøse som for vietnameserne og kineserne.

Steder hvor folk ble torturert og drept kalles for dødsmarker. Røde Khmer innførte også agrarsosialisme. Rundt 2 millioner mennesker ble tvunget ut av byene og ut på landsbygda for å arbeide. Penger ble sett på som et symbol for kapitalisme, og totalt avskaffet.

I 1978 angrep Vietnam Kambodsja. I februar 1979 klarte Vietnam, Røde Khmers tidligere allierte, å styrte Pol Pot. De satte inn en ny regjering, kjent som Republikken Khmer og senere Staten Kambodsja. Borgerkrigen fortsatte, siden Røde Khmer nødig ville gi fra seg statsmakten. Etter invasjonen skiftet partiet navn til Partiet for Demokratisk Campuchea. Pol Pot blir funnet i jungelen i 1981, hvor han hadde oppholdt seg siden Vietnams invasjon i 1979. Nuon Chea, som var kjent som "andre bror", tar over organisasjonen. En Vietnam-invasjon av Kambodsja utgjorde en stor trussel for Thailands nasjonale sikkerhet, og derfor støttet landet Røde Khmer materielt. Kina, som støttet Røde Khmer-regimet, gikk så langt som å angripe Vietnam.

Norske regjeringer fulgte USAs råd om å anerkjenne Røde Khmer som landet rettmessige regjering etter at de var veltet og jaget fra landet. USA fortsatte sin støtte til 1997.^[3] Storbritannia, under Margaret Thatchers ledelse, støtte Røde Khmer geriljavirksomhet fra de thailandske skogene med våpen og landminer.^[4]

Etter kuppet i Kambodsja etter valgresultatet i 1997, kjempet Røde Khmer for at den nyvalgte regjeringen skulle beholde makten. Arbeidet mislyktes, og FUNSK, støttet av Vietnam, tok igjen makten i Kambodsja på udemokratisk vis ved å styrte den demokratisk valgte regjeringen.

Partiet for Demokratisk Kampuchea ble totalt oppløst i 1998 etter Pol Pot døde i fengsel. Det var den øverste ledelse som selv bestemte dette. PDKs siste leder var Ta Mok. Han døde i 2006, mens han ventet på sin rettssak.