Kampen park

Kampen park
	Toppen av Kampen park sett fra syd (Sons gate)
	; Kampen park; 59°54′55″N 10°46′48″Ø
	Kampen park på Commons

For tegneserien Kampen park, se Kampen park (tegneserie).

Kampen park er en park på Kampen i Oslo, avgrenset av Økernveien og Ensjøveien i nord, jernbanen i øst, Sons gate i sør og Brinken i vest. Bøgata går gjennom parken i østenden.

Beliggenhet og utforming

Parken er utformet i landsskapsstil typisk for byparker på slutten av 1800-tallet. Den ligger på den bratte og høyeste delen (høyeste punkt 77 meter over havet) av strøket Kampen, med flere høydenivåer og flott utsikt over byen. Den dekker 36 dekar, av dette 2,9 dekar sørøst for Bøgata.^[1]

På det høyeste punktet, over et vannreservoar, er det plaskedam. I damvokterboligen, oppført 1890 i sveitserstil, har Damvokteren friluftsbarnehage vært drevet siden 1990, og på nedre platå ligger en barnepark. Ved nedre platå finnes en grotte med rennende vann.

Skulpturen Symjaren

På plenen på sørsiden av vannreservoaret står bronseskulpturen Svømmeren (Symjaren) av Anders Svor, avduket i 1920. Utgiftene ble dekket av Christian Langaard, generalkonsul Olsen, hoffjegermester Fearnley, forlegger Nygaard, grosserer Th. Schelderup og bankdirektør Andersen Aars. En egen komité foreslo plassering i Frognerparken, men bystyret vedtok Kampen park. Et eksemplar av skulpturen står også utenfor kommunehuset i Hornindal. Skulpturen, med navnet En svømmer, deltok på Høstutstillingen i 1905.^[2]

Historie

Parken ligger på grunn som hørte til eiendommen Udsikten under middelaldergården Bergsløkka, som igjen lå under Oslo ladegård. Fra 1780 var høyden ekserserplass for borgervæpningen, inntil Etterstad og St. Hanshaugen overtok i 1795. Bebyggelsen rundt parken kom etter byutvidelsen i 1879.

Vannreservoaret ble bygget på ett år og var ferdig i 1886. Det var på 33x33 meter, og 6 meter dypt^[3]. Damvokterboligen var ferdig i 1890 og ble kalt «Alpehytta». Parkmessig opparbeidelse av det da 24 mål store området ble vedtatt i 1885 og startet i 1888 med bidrag fra Kristiania brennevinssamlag. I formannskapsdebatten var enkelte skeptiske til park og mente terrenget var for bratt og dessuten var høyden svært utsatt for vind og vær. Parken ble raskt en av de mest brukte blant byens parker.

I 1899 bevilget kommunen penger til den tre meter brede trappen opp fra Brinken, med den begrunnelse at parken ble mye brukt hele sommeren av befolkningen på østkanten. I skrenten mot vest ble det anlagt en vanngrotte hvorfra vann flommet ut i en kaskade ut i et lite basseng.

Parkkvelder med konserter i kommunens regi startet i 1921 eller noe tidligere.

I 1931 ble Vestbygaten (nå Sons gate) innskrenket til 7,5 meter brede for å gjøre inngangen til parken fra syd slakere. Ny grunn ble innkjøpt slik at parken ble utvidet helt til jernbanen. I 1937/38 kom lekeplass med uværstak, plaskedam og hvilebu.

Vannreservoaret var i funksjon fram til krigen^[3]. Under krigen brukte okkupasjonsmakten bassenget til å holde russiske krigsfanger^[3].

Dammen på toppen av vannreservoaret, som hadde vært tørrlagt siden annen verdenskrig, ble i 1999 satt i stand og tatt i bruk som plaskedam.

I 2009 ble trappa fra parken til Brinken (av kommunen kalt Kampentrappa) rehabilitert med nylegging av de 100 trinnene, nytt rekkverk og nye lysmaster av typen «Oslolykten».^[4]

Referanser

^ Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Velg excel-filen Grøntregistrering 14.05.2009 og bydel 1 arealnummer 14101, 14301 og 14302. (besøkt 2. april 2011)
^ Fænn, Inge: Anders Svor. Bilethoggaren frå Hornindal. Førde: Selja, 2014, side 47, 122, 124 og 129. ISBN 978-82-8240-084-8.
^ ^a ^b ^c Robert Lorange (2018). «Kampen vannreservoar og damvokterboligen» (PDF). Kampenposten (41. årgang, sommer 2018): 13. «Vannreservoaret var i bruk fram til slutten av 1930-tallet. Under krigen da det ikke var vann der, holdt okkupasjonsmakten russiske krigs- fanger i bunnen av bassenget.»
^ FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>, side 14 og Aften, 25.11.2009, Midt i byen, side 6.

Litteratur

Oslo byleksikon
Morten Brøten: Kampen park. ”En sjelden smuk Udsigt”. «Tobias» 2-3/2006 ss. 54-57
Marius Røhne: Oslo kommunale parker og grøntanlegg 1810-1948. Oslo, Myhres papirindustri, 1967

Eksterne lenker

(en) Kampen park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(no) «Kampen park». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
Damvokteren friluftsbarnehage
Skråfoto av Kampen park, med kartmulighet

[1] Grøntregistreringer. Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten, 2009. Velg excel-filen Grøntregistrering 14.05.2009 og bydel 1 arealnummer 14101, 14301 og 14302. (besøkt 2. april 2011)

[2] Fænn, Inge: Anders Svor. Bilethoggaren frå Hornindal. Førde: Selja, 2014, side 47, 122, 124 og 129. ISBN 978-82-8240-084-8.

[:0-3] Robert Lorange (2018). «Kampen vannreservoar og damvokterboligen» (PDF). Kampenposten (41. årgang, sommer 2018): 13. «Vannreservoaret var i bruk fram til slutten av 1930-tallet. Under krigen da det ikke var vann der, holdt okkupasjonsmakten russiske krigs- fanger i bunnen av bassenget.»

[4] FRI – friluftsliv, fritid og friområder – en presentasjon av grønne investeringer. Oslo kommune, Bymiljøetaten, uten år <2011>, side 14 og Aften, 25.11.2009, Midt i byen, side 6.

[1]

Kampen park
Toppen av Kampen park sett fra syd (Sons gate)
Kampen park 59°54′55″N 10°46′48″Ø
Kampen park på Commons