Joseph Cheng Tsai-fa

Joseph Cheng Tsai-fa ble tatt i en alder av 13 år inn i klosteret St. Domus i Zhangzhou. Han studerte filosofi ved Hong Kong South China Seminary. Et ar inn i studiene ble han og fem andre prestekandidater dendt for videre studier i Roma; der tok han magistergrad i filosofi i 1954.

Han ble presteviet den 21. desember 1957 i Roma. I 1958 tok han slutteksamen i teologi. Så fortsatte han med studier i Filippinene.

I 1962 tok han eksamen i pedagogikk fra Katholieke Universiteit Leuven.^[1]

Etter innbydelse fra Luo Guanggong, professor for kinesisk filosofi ved Universitetet Chuanxin, kom han tidlig i 1953 tilbake til Taiwan og virket i sjelesorgen i Dawan. I 1965 ble han viserektor for Biyue-skolen for teologi og filosofi og ledet forberedelsene til opprettelsen av et forberedelsesseminar. Ett år etter ble det åpnet; Cheng Tsai-fa ble da for ti år som leder av forberedelsesseminaret for bispedømmet Tainan i Dayi. I 1972 ble han rektor for Di Guang Girls' Senior High School.^[1]

Den 3. desember 1990 ble han utnevnt av pave Johannes Paul II til biskop av Tainan, og ble bispeviet den 2. februar 1991 av den emeriterte biskop av Tainan, Paul Ch’eng Shih-kuang. Medkonsekrerernde var Joseph Ti-kang, erkebiskop av Taipei, og Paul Shan Kuo-hsi S.J., biskop av Kaohsiung.

Han ble promovert til erkebiskop av Taipei den 24. januar 2004 av pave Johannes Paul II.

Pave Benedikt XVI innvilget hans aldersbetingede fratreden den 9. november 2007.

I 2010 be han del av en episode i Fastlandskina der regimet på forskjellige måter presset på for å normalisere i de troendes øyne deres styring av utnevnelser av biskoper uten pavelig mandat. Erkebiskop Joseph Cheng Tsai-fa reiste tilbake til sin fødeby for å være med på bispevielsen av Joseph Cai Bingrui (som hadde pavelig mandat) som biskop av bispedømmet Xiamen (Amoy). Én av koncebrantene der var en illegitim patriotisk biskop, Vincent Zhan Silu som var blitt innsatt av myndighetene i bispedømmet Mindong. Straks etter gjorde Den kinesiske patriotiske katolske forening wr nummer av erkebiskopens deltakelse som en indikasjon på støtte av «selv-utvelgelse og selv-ordinasjon» av biskoper i Folkerepublikken Kina.^[2]

Han døde 2. september 2022 etter lengre tids sykdom i en alder av 90 år på Keng Hsin-sykehuset i Ny-Taipei.

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
• Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
• Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
• Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
• Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
• Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
• Pave Pius X (1835-1914) *1884
• Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
• Pave Pius XII (1835-1958) *1917
• Erkebiskop Thomas Tien-Ken-Sin (1890-1967) *1939
• Biskop Paul Ch’eng Shih-kuang (1915-2012) *1960
• Biskop Joseph Cheng Tsai-fa (1932-2022) *1991 ^[3]