Jomfrulandplanen

Jomfrulandplanen var et initiativ av Nikita Khrusjtsjov om å åpne de enorme, ubrukte (jomfru) steppene nord i Kasakhstan og Altajregionen i Russland for jordbruk i 1954.

Det første året av planen ble 190 000 km² pløyet opp og i 1955 nye 140 000 km². Med alt dette nye jordbrukslandet ble det flyttet store mengder innbyggere fra hele Sovjetunionen til området. Komsomol hadde ansvaret for å rekruttere disse.

Mer enn 300 000 mennesker, hovedsakelig ukrainere og russere, kom til jomfrulandet for å begynne nye liv som bønder. Hundretusenvis av soldater, studenter og skurtreskersjåfører fulgte etter, men disse var her bare under innhøstingen. Mot slutten av masseinnflyttingen til jomfrulandet var det i mange område flere slavere enn kasakhstanere. Hovedbyen i området fikk navnet Tselinograd, «Jomfrulandbyen» (i dag Astana).

For en kort periode inspirerte Khrusjtsjov en kommunistiver i sovjeterne og klarte en kort stund å oppnå det ønskede resultatet.

Den første innhøstingen

Den første innhøstingen av Jomfrulandet i 1956 var en overveldende suksess. Av 125 millioner tonn korn produsert i Sovjetunionen dette året kom mer enn halvparten fra dette området. Sovjetunionen produserte dobbelt så mye hvete per innbygger som Vesten gjorde. Innhøstingen ble senere aldri så god som i 1956.

Sammenbruddene

Nesten alle kollektivbrukene i Jomfrulandet dyrket nesten bare hvete. I 1960-årene var derfor jordsmonnet tomt for næringen som hveten trenger for å vokse. Siden det ikke ble bygget vern mot erosjon blåste rett og slett mye av jorden bort med vinden og etterlot kun bare stepper som ikke kunne benyttes til jordbruk.

I starten måtte man i tillegg kaste store deler av avlingene fordi det ikke var nok kornmagasiner for å lagre kornet.

Derfor måtte etterhvert Sovjetunionen kjøpe korn fra Canada for å dekke behovet sitt, trass i den store suksessen Jomfrulandplanen var i starten.

Tiden etterpå

Selv etter at planen tok slutt ble om lag seks millioner russere og ukrainere værende i Kasakhstan.^[1] Mange flyttet tilbake til de gamle hjemtraktene sine etter oppløsingen av Sovjetunionen.

En småplanet kalt 2111 Tselina ble oppdaget i 1969 av den sovjetiske astronomen Tamara Mikhailovna Smirnova og fikk navnet for å feire 25-årsjublieumet til jomfrulandplanen i Sovjetunionen..^[2]

Referanser

^ BBC: Russere i Sentral-Asia
^ Schmadel, Lutz D. (2003). Dictionary of Minor Planet Names (5. utg.). New York: Springer Verlag. s. 171. ISBN 3540002383.

[1] BBC: Russere i Sentral-Asia

[2] Schmadel, Lutz D. (2003). Dictionary of Minor Planet Names (5. utg.). New York: Springer Verlag. s. 171. ISBN 3540002383.

[1]