Johannes XXI

Han var muligens identisk med en mann som er kjent som sønn av en velhavende portugisisk lege og apoteker ved navn Julianus, derav navneformen Petrus Juliani (Pedro Julião).^{[trenger referanse]}

Sin første utdannelse fikk han i så fall ved skoler i Lisboa og León.^{[trenger referanse]} Så skiftet han over til universitetet i Paris (Sorbonne), der han studerte blant annet under Albertus Magnus. I 1245 ble han magister både i filosofi og medisin. Deretter begav han seg til Sør-Italia, der han utdypet sine medisinske kunnskaper i Salerno og Palermo, og på grunn av sine kontakter ved keiser Fredrik IIs hoff ble utnevnt til professor artis medicinae.^{[trenger referanse]} Fra 1247 underviste han som physicus ved det nygrunnlagte Studium Generale i Siena. Det var antagelig i denne perioden at de fleste av hans medisinske skrifter ble til.^{[trenger referanse]}

Hens hans vitenskapelige stilling i Siena skal ha vært ugunstig.^{[trenger referanse]} Hans bolig lå i fattigkvarteret, hvorfra han også fikk impulsen til sitt mest kjente verk, Thesaurus pauperum («De fattiges skatt»).^{[trenger referanse]} Dette var en omfattende samling resepter, avstemt etter de muligheter som stod de ubemidlede til rådighet. Han skrev om øyesykdommer og om kirurgi, om sjelelære og om hjertets funksjon, om svangerskapsavbrudd og prevensjon og annet.

Ofte tilskrives ham verker om filosofi og logikk, nemlig Summulae logicales, som var middelalderens mest populære innføring i logikk. Men dette påståtte forfatterskap er problematisk, ettersom identifikasjonen mellom Johannes XXI og logikeren Petrus Hispanus ikke er sikker, og snarere er omstridt.^[1]

Omkring år 1260 utnevnte Ottobuono Fieschi, Conte di Lavagna, den senere pave Hadrian V, medisinprofessoren til sin livlege. Og så overtok pave Gregor X ham som arkiater (hoff- og livlege).

Petrus ble så opptatt i den geistlige stand. I 1273 ble han erkebiskop av Braga og kardinalbiskop av Tusculum. Han deltok i 1274 på den annet konsil i Lyon. Den 8. september 1276 ble den 60-årige kardinalen valgt til pave i konklavet i Viterbo. Under konklavet var det særlig kardinal Giovanni Gaetano Orsinis innflytelse som var utslagsgivende.^{[trenger referanse]}

Egentlig skulle han vært «Johannes 20.»; men pga rot i nummereringen og manglende registreringer besluttet han å hoppe direkte til «Johannes 21.»^[2] Han lot seg krone til pave i Viterbo, og var så glad i byen at han beordret en ny leilighet bygd i pavepalasset. Men 14. mai 1277 kollapset taket i kontoret hans i hodet på ham,^[3] og han omkom seks dager senere av de store skadene han pådro seg.

Hans pontifikat varte ikke en gang ni måneder, men han arbeidet for å forene østkirken og romerkirken. Som sin nærmeste rådgiver valgte han Giovanni Gaetano Orsini, som etterfulgte ham på pavestolen som pave Nikolas 3.^[4]

Johannes hadde også arbeidet med å få i stand et korstog til det hellige land, og forhandlet med habsburg-keiseren Rudolf 1. (1218-91)^[5] og Karl av Sicilia om finansering av dette. Han håpet også å omvende tatarene til kristendommen, og khanen anmodet om å få tilsendt misjonærer.^[6]

Etter hans død verserte det rykter om at han hadde vært dødemaner, og opptatt med å skrive kjetterske tekster^[7] da Gud selv sørget for å få taket til å kollapse - trolig på bakgrunn av hans påståtte arbeid med å finne et middel til evig ungdom.^[8] En dominikanermunk skrev: «Denne hermetiske svartekunstner ble personlig kvalt av djevelen i sitt palass!»^{[trenger referanse]} Hans gravmæle er i San Lorenzo-katedralen i Viterbo.^[9]

• (en) Ioannes XXI – kategori av bilder, video eller lyd på Commons