Fight of the Century

Denne kampen var den første kampen i historien der to ubeseirede VM-mestre i boksing møttes til kamp. Etter at Ali nektet å delta i Vietnamkrigen i 1967, ble han fratatt bokselisens og utreisetilatelse. I begynnelsen sa boksesporten at titler ikke kunne tapes ved utestengelse, men etter hvert som tiden gikk ble det tydelig at boksesporten trengte en VM-mester i tungvekt.

Frazier hadde vunnet gull i tungvektsklassen i OL 1964. Da Ali ble utestengt hadde han allerede nådd såkalt «contender»-status, og da WBA beordret en turnering mellom de 8 beste tungvekterne for å kåre en ny VM-mester, var Joe Frazier blant dem. I finalen sto det mellom Frazier og Jimmy Ellis, og da de møttes i februar 1970 kjempet de om VM-tittelen som var erklært ledig etter Alis utestengelse. Da Frazier kjørte over Ellis i løpet av fem runder, ble han rangert som verdens ener i tungvektsklassen. Sent samme året ble Ali benådet av høyesterett og var igjen klar til å bokse. Etter to comeback-kamper var det klart for det første møte mellom de to. Kampen ble døpt «Fight of the Century», en vri fra Johnson og Jeffries' «Battle of the Century» 61 år tidligere.

Denne gangen sto imidlertid markedsføringen av kampen i forhold til forventningene. Muhammad Ali og Frazier bragte ut det beste i hverandre. I femten runder målte de krefter og satte rekord for antall slag i en tungvektskamp, en rekord som skulle stå i 26 år. Begge boksere var rystet i løpet av kampen, men det var Fraziers nådeløse stil som kom seirende ut.

Etter kampen ble begge boksere kjørt til sykehus og fortsatte munnhuggeriet der. Kampen levde på alle måter opp til alle forventninger. Med seieren vant Frazier aksept som den ubestridte tungvektskongen. Senere skulle Ali og Frazier møte hverandre i ytterligere to klassiske møter og den ene av dem, «Thrilla in Manila», kjempet de en så brutal kamp mot hverandre at ingen av dem ble den samme igjen. Ali-Frazier-trilogien regnes av mange som den beste kampserien boksesporten har sett.

• Tungvekt-historie