Interseksualitet

Interseksualitet (IS) eller intersex^[1] er en medisinsk tilstand som består i at et individ av en organisme som ikke naturlig er tvekjønnet, blir født med trekk som gjør at det er vanskelig å bestemme individets kjønn.

Tidligere ble disse tilstandene hos mennesker kalt intersex. Nå benyttes betegnelsen «Disorders of sex development» (DSD), eller barn med uklare kjønnskarakteristika.^[2] Enkelte land bruker en tredje kjønnsbenevnelse for personer som er født tvekjønnet.^[3][4]

Det vil si at man ut ifra de ytre kjønnsorganene ikke kan si om barnet er en gutt eller en jente.^[2]

Regjeringens handlingsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner» definerer begrepet intersex slik i kapittel «2.2 Lhbt-begrepet»:

Intersex
Intersex skiller seg fra trans-begrepene fordi dette ikke dreier seg om opplevelse av kjønnsidentitet, men betegner personer som har kropper med både mannlige og kvinnelige kjønnskarakteristika. [...] det vil si at deres genetiske kjønn er forskjellig fra kromosomparet XX for jenter og XY for gutter. De kan være bare X, eller XXX, XXY og noen ganger blandinger. Det forekommer også at det blir født barn med både mannlige og kvinnelige kjønnsorgan. Noen er XY, men ufølsomme for testosteron, noen få utvikler penis og pung først i puberteten.

Tidligere ble disse tilstandene kalt intersex. Nå benyttes betegnelsen «Disorders of sex development» (DSD), eller barn med uklare kjønnskarakteristika. Intersex tilsier at barnet ikke har et kjønn, eller er et mellomkjønn.

Kjønnsorganene hos DSD-barn kjennetegnes av lang klitoris/liten penis, et urinrør som ligger bak klitoris/den lille penisen, området mellom endetarm og klitoris er sammenvokst. Det kan være vanskelig å se om dette området er en liten pung eller hovne kjønnslepper.^[2]

• 50 prosent av barna har karyotype 46,XX, det vil si jenter med hormonforstyrrelser.^[2]
• 25 prosent har karyotype 46,XY. Rundt halvparten av disse er gutter og halvparten jenter. Dette avhenger av om Y-kromosomet er aktivt eller ikke og om mottakerapparatet for kjønnshormoner fungerer.^[2]
• 25 prosent er såkalt mosaikk, der for eksempel ikke alle celler har det samme kromosommønsteret.^[2]

Undersøkelsene for å fastslå kjønnet, består av granskning av indre og ytre kjønnsorganer samt analyse av kromosomer, gener, hormoner og reseptorer. Etter grundig tverrfaglig overveielse fastslår man hvilket kjønn barnet har.^[2]

DSD-barn behandles vanligvis både med hormoner og kirurgi. De behandles enten ved Rikshospitalet i Oslo eller ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.^[2]

• Norsk Forening for Genitale Anomalier