Ibn al-Athir

Ibn al-Athir tilhørte den store og innflytelsesrike arabiske stamme Banu Bakr, som bodde utspredt over store deler av øvre Mesopotamia, og som gav sitt stammenavn til byen Diyar Bakr. Faren tok seg av hans grunnutdannelse; underviste ham i Koranen og lese- og skrivekunsten.

Hans brødre var også lærde menn. Madjd al-Din Abū al-Sa'adat Mubarak var islam-lærd, og den andre, 'Izz al-Din Abu al-Hasan Ali var filolog. De var også politisk viktige, den første zangidisk fyrste av Mosul, den andre som ledsager av Saladin.

Al-Athir levde som lærd mann i Mosul, besøkte ofte Bagdad, og reiste en tid sammen med Saladins hær i Syria. Han bodde senere i Aleppo og i Damaskus. Han beskrev den muslimske jihad, den mongolske invasjon av de muslimske land, og fra muslimsk side begivenheter under det tredje korstog. Man finner også noe fra langt i nord, om rus' (Ukraina/Russland-relatert).

Hans fremste arbeid, al-Kamil fi at-Tarikh (Den fullstendige historie) er en bearbeidelse av fremfor alt Muhammad ibn Jarir at-Tabaris annaler, og en verdeshistorie fra skapelsen av Adam og frem til 1231. Verket er kompilatorisk og ved harmoniseringen for å få til en skildring i annalisk form tok han i bruk alle de tidligere krøniker som var ham tilgjengelige. En ledetråd i arbeidet er et underliggende syn på at det er militære begivenheter som driver historien; og han mente at man kunne trekke både religiøs og verdslig lærdom av et slikt organisert blikk på verden, og at man ved studiet av fortiden kunne få moralske innsikter som kunne rettlede reformen av moderne riker.

Hans fremstilling var meget fordelaktig for zengidenes dynasti - det dynasti han selv tjente. Verket hadde klarhet og presisjon, logisk i presentasjon og fornuftig i utvalg av fakta og syntese, og til tross for noen unntak, med en høyere grad etterstrebelse av objektivitet enn de fleste av tidens andre krønikeskrivere. I sitt hovedverk gir han blant annet informasjoner om korsfarenes beleiring av Jerusalem (1099) og deres storming av Al-Aqsa-moskeen på Tempelhøyden i Jerusalem, og om at titusener ble drept da. Mange historikere har i ettertid benyttet seg av Ibn al-Athirs fremstilling som kildemateriale,^[7] og fra muslimsk side er hans fremstillinger av de tre første korstog blitt ansett som de mest autoritative. Verket ble publisert i Vesten første gang i årene 1851–1876 av den svenske orientalist Carl Johan Tornberg under tittelen Ibn al-Athiri Chronicon quod perfectissium inscribitur, i 14 bind.

Ifølge telegrambyrået Reuters ble hans grav i Mosul skjendet av ISIS-medlemmer i juni 2014.^[8]

• Al-Kāmil fī al-tārīkh: «Den fullstendige historie»
• Al-Tārīkh al-bāhir fī al-Dawlah al-Atābakīyah bi-al-Mawṣil
• Usd al-ghābah fi ma‘rifat al-ṣaḥābah: «Skogens løver og kunnskapen om ledsagerne»
• Al-Lubāb fī tahdhīb al-ansāb

• Carl Brockelmann: Geschichte der arabischen Litteratur. Zweite den Supplementbänden angepasste Auflage. Bd. 1. s. 422–423. Brill, Leiden 1943.
• Heribert Busse: Arabische Historiographie und Geographie. In: Helmut Gätje (Hrsg.): Grundriß der Arabischen Philologie, Band II: Literaturwissenschaft. Wiesbaden 1987. s. 272
• The Encyclopaedia of Islam. New Edition. Bd. 3, s. 723. Brill, Leiden

• http://www.britannica.com/eb/article-9041903
• Ibn al-Athīr's Accounts of the Rūs: A Commentary and Translation by William E. Watson from Canadian/American Slavic Studies
• https://web.archive.org/web/20060708214517/http://www.lib.umich.edu/area/Near.East/islhist.html
• http://www.bogvaerker.dk/Bookwright/rijal.html
• Kurds and Kurdistan^{[død lenke]}, Encyclopaedia of Islam.