Helly Hansen

Helly Juell Hansen hadde vært på sjøen siden 15-årsalderen. I 1877, da han var 35 år, begynte han sammen med sin kone, Maren Margarethe, å produsere oilskinjakker, bukser, sydvester og presenninger, laget av grovt tøy bløtlagt i linolje. Gjennom de neste fem årene solgte de nærmere 10 000 eksemplarer.^[1]

I 1878 vant selskapet et «diploma for excellence» på Paris Expo, og begynte etter dette å eksportere sine produkter.

Etter Helly Juell Hansens død i 1914, tok hans sønn, Konsul Helly Hansen over selskapet. Han drev det frem til sin død i 1941, hvor hans yngste sønn, Leiv Helly-Hansen, som gikk inn i firmaet i 1938, overtok ledelsen som administrerende direktør.

I 1920-årene utviklet Helly Hansen en ny tekstil som de kalte Linox. Overflaten var skinnende og attraktiv og kanskje best av alt – den var ikke-klebende. Gjennom de neste 30 årene ble navnet Linox overført til en PVC (polyvinylklorid) applikasjon.

I 1931 ble en annen ny tekstil lansert, kalt Lin-O-Let. Det var et veldig lett og tynt materiale med vannmotstand, kunne bli laget i mange forskjellige farger og ble brukt innen diverse fritid- og utendørsaktivitet for kvinner og barn.

Gjennombruddet for Helly Hansen kom i 1949 ved utviklingen av Helox. Det var et veldig tynt halvgjennomsiktig materiale laget av PVC-plast, som ble sydd inn i vanntette jakker og luer – og ble et «må-ha» produkt blant forbrukerne. Så mange som 30 000 Helox jakker ble produsert hver måned. Oppfølgeren, Plarex, en mer robust variant av Helox, ble utviklet til bruk i industri-arbeidsklær som skulle være slitesterke og vanntette.

Fibre pile, på norsk fiberpels, et nytt isolasjonsmateriale ble gjennombruddet for utendørs- og arbeidsklær-markedet. Materialet var varmt, lett og tørket fort og var ideelt til bruk under vanntette klær. Produktet fikk sitt fremspring da svenske tømmerarbeidere tok arbeidsklærne i bruk etter at de fant ut hvor godt isolasjonen virket mot kulde, samt at det ventilerte under hardt, fysisk skogsarbeid. Materialet var til og med beskyttende mot snø og lett regn, og viste seg å holde like godt selv etter flere runder i vasken.

LIFA ble utviklet i 1970-årene ved Joh. Mikkelsen Trikotasjefabrikk (Senere LIFA), etter at italienske forskere oppdaget hvordan man kunne spinne garn av polypropylen-fibere. Oppdagelsen ble belønnet med Nobelprisen i kjemi i 1963. Det fantastiske fiberet, brukt i LIFA, holdt huden tørr og varm ved å føre fuktighet vekk fra kroppen, noe som gjorde det til et ideelt materiale til å innerst mot kroppen til bruk utendørs og under arbeid. Dette var starten på 3-lags systemet for «Dress with LIFA» tett på kroppen, Fiberpels som isolasjonslag, og ytterst regnklær for beskyttelse.

Etter olje-industriens fremspring i 1970-årene, begynte Helly Hansen å produsere overlevelsesdrakter for offshorearbeidere. Tradisjonen for å lage klær for tøffe forhold var noe de kunne, og kvaliteten på design og produksjon var lovpriset over hele verden. Med flere designpriser for innovasjon og eksport, fortsatte deres arbeid mot en ny drøm: Helly Hansen begynte å lage sitt eget pustende, vanntette materiale, Helly Tech, som ble lansert i 1980.

Helly Tech materialet bruker både hydrofil og microporous teknologien under fremstilling. Hydrofile materialer har vann-tiltrekkende molekylære kjeder som lar vanndamp passere til utsiden. Microporous, eller mikroporerte, materialer har små porer som lar vanndamp passere ut av materiale uten å la vanndråper slippe inn. Den eneste ulempen med teknologien, er hvis trykket på utsiden (og temperaturen) er høyere, og prosessen vil virke andre vei. Det er derfor ekstremt viktig å unngå å få hull i for eksempel en tørrdrakt, da disse «pusteegenskapene» så vil reduseres eller settes ut av drift.

I 1997 ble Helly Hansen kjøpt opp av Investcorp. I oktober 2006, solgte Investcorp sine interesser i Helly Hansen til Altor Equity Partners, et privat aksjeselskap som fokuserer på å investere i selskaper lokalisert i den Nordiske regionen.

Helly Hansen ble veldig populært blant urban ungdom i den britiske arbeiderklassen i 1990-årene. Jakker med nytt, røft design appellerte til «scallie» urban ungdom i det nordlige England til bruk i kalde vinternetter. Merket utviklet en kjempeetterspørsel og Helly Hansen-klær blir nå solgt i sportbutikker til allment bruk, og blir brukt i helt andre sammenhenger enn tidligere, da merket hovedsakelig var sett innenfor spesialiserte nisjer.

• Tekstilindustri

• (no) Offisielt nettsted  
• (en) Helly Hansen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons