Hedrum kirke
Hedrum kirke er en romansk steinkirke fra middelalderen bygget omkring 1100 i Hedrum i Larvik, Vestfold. Byggverket er i stein og har 218 plasser.[1] Kirken har vernestatus fredet.
| Hedrum kirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Larvik | ||
| Bispedømme | Tunsberg bispedømme | ||
| Byggeår | 1100 | ||
| Endringer | 1666, 1859, 1920-årene | ||
| Viet til | St. Mikael | ||
| Kirkegård | Det er kirkegård ved kirken | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | Romansk | ||
| Teknikk | Mur | ||
| Byggemateriale | Stein | ||
| Tårn | Tårn av tre fra 1859 | ||
| Kor | Apsidalt avsluttet kor | ||
| Skip | Enskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Fra 1589 | ||
| Alter | Altertavle gitt i 1664 av Peder Tøgersen og Hilvig Mickelsdatter | ||
| Beliggenhet | |||
 Hedrum kirke 59°07′23″N 10°03′36″Ø | |||
| Hedrum kirke på Commons | |||
I Borgartingsloven er Hedrum kirke nevnt som en av seks fylkeskirker i Viken, området rundt Oslofjorden.[2] Det kan ha stått en kirke i Hedrum i 1060, og den var antakelig en trekirke. Steinkirken regnes for å være bygget i første del av 1100-tallet.[3] Lokalt har man festet seg ved 1060, og markerte 900-årsjubileum i 1960,[4] og 950-årsjubileum i 2010.
Bygningen
rediger
Kirken har rektangulært skip, kvadratisk kor og apside. Bygningsarkeologiske undersøkelser viser at apsiden er tilføyet senere. Bueåpningen til apsiden har samme utforming som korbuen og dette tyder på at de kan være samtidige. En kan derfor anta at det har ligget en eldre trekirke øst for koret som senere er blitt erstattet med apsiden.
Skipet ble forlenget med fire meter i 1666, så vestpartiet med portal og døråpninger er fra etter reformasjonen.[5]
Et klokketårn i tre med våpenhus ble tilført i 1859.[5]
Kirken ble restaurert i 1920-årene. Da ble utvendig puss fjernet, slik at steinen kom til syne, og sakristiet på nordsiden av koret ble oppført.
Kirken er viet til St. Mikael.
Inventar
redigerHedrum kirke er en av få kirker i Norge som har bevarte gravheller av stein i kirkegulvet.[6] Disse er fra tiden da kirken var eid av godseieren til Fritzøe. Flere av gravhellene har våpenskjold innhugget.
Buefeltene på galleriet er dekorert med bilder av Jesus og apostlene. Det eneste som er igjen av middelalderens inventar er en gotisk Madonna-skulptur fra omkring 1300 i nordøstre hjørne av koret.[6] Prekestolen er fra 1589 og laget i renessansestil.[7][8]
Altertavlen er i bruskbarokk stil og ble gitt av Peder Tøgersen og Hilvig Mickelsdatter i 1664.[5] De to kvinneskikkelsene på hver side av bildet er til venstre Måteholdet (Temperantia) og til høyre Visdommen (Prudentia). Videre finner vi Peter med nøkkel og Johannes med kalken. Bildet i midten er et oppstandelsesbilde.
Døpefonten som kom til kirken i 1707, sto tidligere i Larvik kirke.[6]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ I henhold til brannforskriftene ifølge Larvik kirkelige felleråd.
- ^ Olavsson, Torleiv, red. (1914). Ældre Borgartingslov : Vikens kristenret. P. Soelberg. s. 22.
- ^ Heftet Vestfolds vakre middelalderkirker; utgitt av Vestfold fylkeskommune, 2006
- ^ Hedrum kirke : kirke og menighet i 900 år. 1960.
- ^ a b c Ekroll, Øystein, Stige, Morten og Havran, Jiri (2000). Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein. Oslo: ARFO. s. 92-95. ISBN 82-91399-09-3.
- ^ a b c Sigrid Christie (1960). «Interiør og inventar». Hedrum kirke. s. 33-65.
- ^ (no) «Hedrum kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- ^ Graabræk, Elin (1997). Kirkeinventar i Vestfold fra reformasjon til pietisme. Oslo: [E. Graabræk].
Litteratur
rediger- Bjerke, Odd, red. (2010). Hedrum kirke: 950-årsjubileum 2010. Larvik. ISBN 978-82-303-1593-4.
- Ekroll, Øystein, Stige, Morten og Havran, Jiri (2000). Kirkene i Norge, bind 1: Middelalder i stein. Oslo: ARFO. s. 92-95. ISBN 82-91399-09-3.
- Hedrum kirke : kirke og menighet i 900 år. 1960.
- Fett, Harry (1913). Hedrum kirke. Særtrykk fra Hedrum : en bygdebok
Eksterne lenker
rediger- Larvik kirkelige fellesråd
- (no) «Hedrum kirke». Kirkesøk. Den norske kirke.
- Om Hedrum kirke og gravfelt på nettsidene til Kulturarv i Vestfold fylkeskommune
- (no) «Hedrum kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.