Hassan al-Banna

Hassan al-Banna (født 14. oktober 1906 i Mahmudiyya, Egypt, død 12. februar 1949) var en sunnimuslimsk imam, lærer og en egyptisk sosial og islamistisk politisk reformator. Al-Banna var leder for den islamistiske organisasjonen Det muslimske brorskapet på 1930-tallet og 1940-tallet. Brorskapet hadde hovedkvarteret sitt i Kairo i Egypt.

Hassan al-Banna
Født		14. okt. 1906 Mahmoudiyah (Khedivatet Egypt)
Død		12. feb. 1949[1][2] (42 år) Kairo (Kongedømmet Egypt)
Beskjeftigelse		Predikant, skribent, lærer, politiker
Embete		General Guide of the Muslim Brotherhood (1928–1949)
Utdannet ved		Faculty of Dar Al-Uloom, Cairo University (1923–1927) (akademisk grad: lisensiat)
Far		Ahmad al-Banna
Søsken		Gamal al-Banna
Barn		Ahmed Seif al-Islam
Parti		Det muslimske brorskap
Nasjonalitet		Det osmanske rike (1906–1914) (avslutningsårsak: Egypts historie) Sultanatet Egypt (1914–1922) Kongedømmet Egypt (1922–1949) (avslutningsårsak: død)
Hassan al-Banna på Commons

Han er aller mest kjent for grunnleggelsen av grupperingen Det muslimske brorskapet som ble en av de aller største og mest innflytelsesrike muslimske religiøse bevegelsene i det 20. århundre. Han skrev og samarbeidet om bøker angående muslimske tradisjoner, og han hadde også en butikk hvor han blant annet reparerte gamle klokker og solgte grammofonplater.^{[trenger referanse]}

Al-Banna og Det muslimske brorskapet sine hovedmål var å fremme personlig fromhet og engasjere seg i muslimske veldedige aktiviteter som f. eks. loppemarkeder.^{[trenger referanse]} På slutten av 1930-tallet, hadde Al-Banna og hans imamkolleger etablert slike avdelinger i nesten hver eneste egyptiske provins. Et tiår senere var det minst 500 000 aktive medlemmer og like mange sympatisører i Egypt alene, mens rykter om brorskapet nå fantes i flere andre muslimske land også.^{[trenger referanse]}

Al-Banna ble forferdet av de mange iøynefallende tegnene på de utenlandske militære og deres økonomiske dominans i den egyptiske regionen Al Isma'iliyah der det blant annet var mange britiske militærleirer, og mye av den offentlige infrastrukturen var eid av utenlandske interesser.^{[trenger referanse]} Dessuten var det en skarp kontrast mellom de luksuriøse boligene til de utenlandske ansatte i de mange utenlandske selskapene og de elendige boligene som ble eid av de fattige egyptiske arbeiderne.

Det muslimske brorskapet og dets første leder Al-Banna omtalte emner som kolonialisme, folkehelse, utdanningspolitikken, naturressurser og håndteringen av disse, de sosiale ulikhetene mellom klassene, svakheten innen den islamske verden og den stadig voksende konflikten i Palestina som hadde blitt okkupert av jødene siden den andre verdenskrigen.^{[trenger referanse]} Brorskapets meninger inneholdt også elementer av marxisme og arabisk nasjonalisme.^{[trenger referanse]}

Ved å vektlegge bekymringer som appellerte til de fleste egyptiske valgkretser, ble Al-Banna, og hans organisasjon, i stand til å rekruttere blant et tverrsnitt av det egyptiske samfunnet, både blant moderne og høyst utdannede embetsmenn, kontoransatte, studenter og arbeidsløse.^{[trenger referanse]}

I 1948 og 1949 hadde Det muslimske brorskapet sendt flere frivillige til å slåss i krigen mot jødene i det okkuperte Palestina. Konflikten mellom monarkiet og det egyptiske samfunnet nådde sitt klimaks på denne tiden. Samtidig gikk det flere rykter i Egypt om at det var planlagt et militærkupp mot det egyptiske monarkiet og dets statsminister Mahmoud ett-Nukrashi Pasha som på grunnlag av alle disse ryktene oppløste Det muslimske brorskapet i desember 1948.

Da organisasjonen ble forbudt, ble alle deres eiendeler beslaglagt og flere av medlemmene ble sendt til fengsel på grunnlag av medlemskap i brorskapet. Mindre enn tre uker senere, ble statsminister Pasha myrdet av et medlem av brorskapet som het Abdul Majid Ahmad Hasan. Etter attentatet gikk brorskapets ledere Hassan Al-Banna straks ut med en erklæring som fordømte attentatet mot den egyptiske statsministeren og han fastslo at terror ikke er en akseptabel måte å slåss på innen islam.^{[trenger referanse]}

Dette førte i sin tur til drapet på Hassan Al-Banna. Hassan ble snikmyrdet den 12. februar 1949 i Kairo. Mens Al-Banna og hans svoger sto og ventet på en ledig taxi, da de ble de skutt og drept av to menn. Al-Banna ble truffet av til sammen syv skudd. Kort tid etter skyteepisoden ble Al-Banna fraktet til et sykehus som lå i nærheten, men der hadde sykehuspersonalet mottatt en ordre fra det egyptiske monarkiet om å ikke gi ham noen form for livreddende behandling dersom han kom dit, livstruende skadd.^{[trenger referanse]}

Mens han levde forbannet han all den vestlige påvirkningen, som f. eks. utdanning og han beordret at alle grunnskolene i Egypt skulle være en del av en islamsk moske.^{[trenger referanse]} Han ønsket også et forbud mot politiske partier og demokratiske institusjoner annet enn en Shura (islamsk råd).^{[trenger referanse]} Han ønsket også at alle offentlige tjenestemenn skulle å ha en religiøs muslimsk studie som sin hovedutdanning.^{[trenger referanse]}

Hassan al-Banna er kjent for å ha stor betydning innen den moderne islamske tenkningen. Det ene barnebarnet hans heter Tariq Ramadan som er en sveitsisk professor med emnet islamvitenskap som sitt hovedområde.