Hans Urs von Balthasar

Hans Urs von Balthasar (født 12. august 1905 i Luzern, død 26. juni 1988 i Basel) var en sveitsisk teolog. Han hører til de viktigste katolske teologer i det 20. århundre.[trenger referanse] Han spilte en betydningsfull rolle under det annet Vatikankonsil.[trenger referanse]

Hans Urs von Balthasar
Født12. aug. 1905[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Luzern[5]
Død26. juni 1988[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (82 år)
Basel[7]
BeskjeftigelseTeolog, skribent, katolsk prest (1939–), oversetter Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedUniversitetet i Zürich
NasjonalitetSveits[8]
GravlagtChurch of St. Leodegar
UtmerkelserGottfried-Keller-prisen (1975)
Æresdoktor ved Universitetet i Münster
Romano Guardini award (1971)
Signatur
Hans Urs von Balthasars signatur
Våpenskjold
Hans Urs von Balthasars våpenskjold

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Hans Urs von Balthasar fom fra en velstående familie.[trenger referanse] Hans første utdannelse fikk han av benediktinerne ved deres klosterskole i Engelberg i det sentrale Sveits. Før han fullførte den videregående utdannelse ble han imidlertid flyttet av foreldrene til kollegiet Stella Matutina drevet av jesuittene i Feldkirch i Østerrike.

Jesuitt, prest

rediger

Han studerte i Wien, Berlin og Zürich, og tok doktorgraden i tysk litteratur. I 1928 sluttet han seg til jesuittene og studerte teologi i München og Fourvière (Lyon). Balthasar ble ordinert i 1936. Han arbeidet i Basel som studentprest fra 1940. I Fourvière studerte han under Henri de Lubac og i Basel studerte han Karl Barths teologi.

I 1944 grunnla Balthasar sammen med Adrianne von Speyr St. Johannes-instituttet og måtte forlate jesuittordenen i 1950. Det var etter konflikter med de konservative blant jesuittene, etter at han sa at Gud hadde kalt ham til å virke i Johannesfellesskapet.[trenger referanse] Dermed tapte han sin posisjon og rett til å undervise. Dette innebar at han fortsatt var prest, men var uten kirkelig tilforordning (inkardinasjon).

Prest utenfor jesuittordenen

rediger

Samtidig som han var direktør for St. Johannes-instituttet, tjenestegjorde han i Chur bispedømme.

Likesom Karl Rahner og Bernard Lonergan, to andre samtidige fremstående teologer, søkte han på kristen grunn å skape et intellektuellt møte av modernismens reduksjonisme og antroposentrisme, i en streben etter å utfordre filosofiens antagelser.[trenger referanse] I tilnærming, kildevalg og intresseområde var Balthasar en eklektiker.[trenger referanse] Et eksempel på dette er hans dialog med den reformerte teologen Karl Barth, hvis arbeider Balthasar var den første katolikk som analyserte.[trenger referanse] Enn mer kontroversiell var hans bok Mysterium Paschale, i vilken han hevder at helvetet kan være tomt.[trenger referanse]

Hans trilogi i syv bind, Herrlichkeit, Theodramatik og Theologik, behandler emnene teologisk estetikk, teistisk dramatikk samt forholdet mellomn kristologi og ontologi. Han har også skrevet om helgener og kirkefedre, foretatt litterære analyser, og meget mere. Dertil medgrunnla han i 1972 det katolske teologiske tidsskriftet Communio, med Joseph Ratzinger, Henri de Lubac og Walter Kasper.

Gjennom sine mange publikasjoner og virksomhet som foredragsholder åpnet han særlig den patristiske arven på nytt for teologien og den kristne tro.[trenger referanse]

Han ble utnevnt til kardinal av pave Johannes Paul II, men døde i sitt hjem i Basel to dager før overleveringen av kardinalhatten og ble dermed aldri innsatt. Han var tiltenkt San Nicola in Carcere som titteldiakonia.

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hans-Urs-von-Balthasar, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Hans-Urs Kardinal von Balthasar, Munzinger IBA 00000018557, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ annuaire prosopographique: la France savante, CTHS person-ID 116979, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 5587[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ LIBRIS, Libris-URI 53hkm6fp1br6099, utgitt 26. mars 2018, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: de:Hans Urs von Balthasar – sitater