Grundtvigianismen
kirkelig retning, kulturbevegelse
Grundtvigianismen er en kirkelig retning og folkelig kulturbevegelse som oppstod i Danmark på 1800-tallet basert på tankene til Nikolai Frederik Severin Grundtvig. De mest kjente norske grundtvigianerne var Wilhelm Andreas Wexels, Ole Vig, Herman Anker og Olaus Arvesen.
I Norge ble grundtvigianismen først og fremst en pedagogisk retning, grunnlaget for folkehøyskolene. Noregs Ungdomslag var også sterkt inspirert av grundtvigianismen. Viktige elementer var det levende ordet i form av forelesninger, morsmål (nynorsk) og fedrelandskjærlighet og en frilynt kristendom.[1]
Grundtvigianare i Norge
rediger- Bjørnstjerne Bjørnson
- Viggo Ullmann
- Olaf Wilhelm Haaje
- Karl Seip
- Karen Laurine Sundt
- Lars Bentsen[trenger bedre kilde]
- Bernt Theodor Anker[trenger bedre kilde]
- Dikka Møller[2]
- Peder Christian Hersleb Kjerschow
- Anders Jonsen Reitan
- Ole Jullum
- Olav Torsteinsen Bjørgum
- Ole Stuevold Hansen
- Mathea Trøften
- Thea Seip
- Johannes Kjesbu
Referanser
rediger- ^ Norgeshistorie.no, Bjørg Seland: «Grundtvigianisme på norsk». Hentet 19. des. 2016.
- ^ Lønnå, Elisabeth (18. juni 2024). «Dikka Møller». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. desember 2024.
Eksterne lenker
rediger- Grundtvigianismen, artikkel hos Store norske leksikon
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.