Grete Knudsen
Grete Knudsen (1940–2023)[4] var en norsk politiker (Ap).[4] Hun var innvalgt på Stortinget fra Hordaland 1981–2001. Hun var sentral i forhandlingene om medlemskap i EU i 1994.
Grete Knudsen | |||
---|---|---|---|
Født | 13. okt. 1940[1][2] Bergen[1][2] | ||
Død | 4. des. 2023[3] (83 år) | ||
Beskjeftigelse | Politiker | ||
Parti | Arbeiderpartiet[2] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Møllendal gravplass | ||
Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
Norges næringsminister | |||
17. mars 2000–19. oktober 2001 | |||
Regjering | Stoltenberg I | ||
Forgjenger | Lars Sponheim | ||
Etterfølger | Ansgar Gabrielsen | ||
25. oktober 1996–17. oktober 1997 | |||
Regjering | Jagland | ||
Forgjenger | Jens Stoltenberg | ||
Etterfølger | Lars Sponheim | ||
Norges handels- og skipsfartminister | |||
24. januar 1994–25. oktober 1996 | |||
Regjering | Brundtland III | ||
Forgjenger | Bjørn Tore Godal | ||
Etterfølger | verv utgår | ||
Norges sosialminister | |||
4. september 1992–24. januar 1994 | |||
Regjering | Brundtland III | ||
Forgjenger | Tove Veierød | ||
Etterfølger | Hill-Marta Solberg | ||
Stortingsrepresentant | |||
1981–2001 | |||
Valgkrets | Hordaland |
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerGrete Knudsen var datter av oppsynsmann Alf Smith-Hansen (1890–1965) og Bergliot Askvik Monsen (1898–1961), og vokste opp i Bergen i et hjem med solid forankring i arbeiderbevegelsen.
Politikken
redigerHun gikk i rikspolitikken for å være en representant for Arbeiderpartiets radikale fløy. Hun var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet fra 17. oktober 1979 til 14. oktober 1981.
Regjeringsmedlem: Fra 4. september 1992 til 24. januar 1994 var hun sosialminister i Gro Harlem Brundtlands 3. regjering, og fra 24. januar 1994 til 25. oktober 1996 i handelsminister samme regjering.Fra 25. oktober 1996 til 17. oktober 1997 var hun næringsminister i Thorbjørn Jaglands regjering, og fra 17. mars 2000 til 19. oktober 2001 næringsminister i Jens Stoltenbergs første regjering.
Hun var den norske regjerings leder av forhandlingene om medlemskap i EU i 1994.Som politiker bidro hun sterkt til å bedre de funksjonshemmedes tilbud i samfunnet. Hun hadde også stor innflytelse på tilrettelegging av forholdene for norsk deltakelse i en stadig mer globalisert økonomi.
Stortinget: ' Hun var i alle stortingsperioder fra 1981 til 2001 innvalgt til stortingspolitiker, var i periden 1997–2000 leder av Kirke-, utdannings- og forskningskomitéen og medlem av Den utvidede utenrikskomitéen; 1990–1992 medlem av Kirke- og undervisningskomitéen; 1989–1990 medlem av Energi- og industrikomitéen; 1986–1989 nestleder av Forbruker- og administrasjonskomitéen; 1985–1986 medlem av Kommunal- og miljøvernkomitéen; og 1981–1985 medlem av Sosialkomitéen.
Etter at hun forlot Stortinget 2001, begynte Grete Knudsen som selvstendig næringsdrivende og ble partner i GBM Partners AS, et firma som skal hjelpe bedrifter med å utvikle forretningsideer.
Selvbiografi
rediger- Basketak – mine år med Brundtland, Jagland og Stoltenberg, Oslo: Kagge forlag, august 2013, ISBN 9788248913429.
Referanser
rediger- ^ a b NRK, «Tidligere Ap-statsråd Grete Knudsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2023, besøkt 6. desember 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c www.stortinget.no, besøkt 3. september 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ NRK, «Tidligere Ap-statsråd Grete Knudsen er død», verkets språk bokmål, utgitt 6. desember 2023, besøkt 6. desember 2023, «Den tidligere Ap-toppen døde natt til mandag 4. desember.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b NTB (6. desember 2023). «Tidligere Ap-topp Grete Knudsen er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 23. desember 2023.
Eksterne lenker
rediger- (no) Grete Knudsen hos Stortinget
- (no) Grete Knudsen hos Virksomme ord
- (no) Grete Knudsen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- (en) Grete Knudsen hos Europarådets parlamentarikerforsamling
- (en) Grete Knudsen på Internet Movie Database