Gjedde
Gjedde (Esox lucius) er en fiskeart i slekten gjedder.
| Gjedde | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Esox lucius Linnaeus, 1758 | |||
| Synonymi | |||
| Esocidae | |||
| Populærnavn | |||
| gjedde[1] | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Beinfisker | ||
| Orden | Gjeddefisker | ||
| Familie | Gjedder | ||
| Slekt | Esox | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
ver 2015  | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | ferskvann | ||
| Utbredelse: | nordlige halvkule | ||
Utbredelse og habitat
redigerGjedda finnes i tempererte og arktiske områder i Eurasia og Nord-Amerika. Den liker best grunne innsjøer og stilleflytende elver med mye vegetasjon. Gjedde kan forekomme i områder med brakkvann.
I Norge finnes gjedda naturlig på Østlandet, i Trøndelag, Troms og i Finnmark. På midten av 1900-tallet ble det satt ut gjedde i enkelte vann og elver på Vestlandet. Det er usikkert når og hvordan gjedda kom til Norge, men den har eksistert her i flere hundre år. Gjedde i Tyrifjorden og Eikeren er omtalt i tekster fra henholdsvis 1743 og 1756, men opprinnelsen blir ikke omtalt. Forskere regner imidlertid denne arten med til de såkalte Finnmarksfiskene, fisk som innvandret østfra da Østersjøområdet var ferskvann og Glomma drenerte til Vänern i Sverige.[3] Arten er senere spredt til flere vann, også til Vestlandet og Sørlandet. Gjedde finnes i vann og vassdrag nær mange av de gamle klostrene som resultat av utsetting.[4] I nyere tid har menneskeassistert spredning av arten tatt seg kraftig opp, noe som er ansett som miljøkriminalitet, da gjedda som regel utsletter den eksisterende fiskebestanden i vassdraget.[5]
Gjedde var oppført i Norsk svarteliste 2007 i kategorien høy risiko. Den ble derimot ikke oppført i Norsk svarteliste 2012 på grunn av at den forekommer naturlig i deler av Norge. I Fremmedartslista 2018 som også omfatter regionalt fremmede arter, er gjedde tilbake og er nå plassert i kategorien svært høy risiko på grunn av stort invasjonspotensial og middels økologisk effekt.[2][6]
Beskrivelse
redigerGjedda er en langstrakt fisk med en flat og bred snute. Ryggfinnen og gattfinnen sitter langt bak på kroppen og er like lange. Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 30 kg.
Norges tyngste er en gjedde på 19,6 kg,[7] tatt med garn ved Synneren på Ringerike. Den største gjedda som er tatt med sportsfiskeredskap i Norge, veide 19,540 kg. Rekorden ble satt i Grøtlitjernet, Stavsjø, den 24. juni 2017.[8][9] Den største gjedda som noen gang er tatt ble fanget med garn av Arno Wilhelm i en innsjø nær Dannstadt i Tyskland i 1983, og veide hele 30,5 kilo. Kjempegjedda målte 146 cm.[10][11] Verdensrekorden (IFGA) på stang er på ca. 24,8 kg, og innehas av Lothar Louis. Rekordgjedda ble tatt i innsjøen Grefeern i Tyskland den 16. oktober i 1986.[10]
World Records Freshwater Fishing melder om flere gjeddefangster som skal ha veid omkring 65 kg (blant annet fra Østerrike, Russland og Ukraina), men disse lar seg ikke dokumentere. I 1926 ble det imidlertid funnet en død gjedde i Shannonelva, Irland, som beviselig skal ha veid over 41 kg.[12]
Atferd
redigerGjeddene holder ofte til på steder med mye vegetasjon som blekjer (vannliljeblader) og siv. Den er en glupsk rovfisk med skarpe tenner som spiser det meste den kommer over av andre fisker, frosker, vånd og mindre vadefugler. Gjedda er en svært hurtig fisk som kan gjøre lynraske utfall mot byttedyr. Den er derimot ikke en særlig utholdende svømmer og står derfor ofte rolig i vegetasjonen og venter på at et passende bytte skal komme forbi. Om vinteren trekker gjeddene ofte ut på dypere vann. Gytetiden er i periode april-mai.
Økonomisk betydning
redigerGjedde er en god matfisk, og i Sverige fanges det årlig ca. 3000 tonn. Den er også en populær sportsfisk.
Litteratur
rediger- Pethon, Per (2005). Aschehougs store fiskebok (5 utg.). Oslo. ISBN 82-03-23247-7.
Referanser
rediger- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 6. april 2023. Besøkt 6. april 2023.
- ^ a b Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (5. juni 2018). «Fisker. Vurdering av økologisk risiko for gjedde Esox lucius som SE for Norge» . Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 6. april 2023.
- ^ Espen Lund. 2007. Fremmed fisk i to fylker: Introduserte fiskearter i Buskerud og Oppland. Side 31. Naturkompetanse AS. ISBN 82-8110-019-2
- ^ Berg, Magnus: Det norske lakse- og innlandsfiskets historie. Oslo: Universitetsforlaget, 1986.
- ^ Trygve Hesthagen, Odd Terje Sandlund (desember 2016). «Tiltaksrettet kartlegging og overvåking av fremmed ferskvannsfisk – en tilstandsvurdering av spredningen pr. 2016» (PDF). Norsk institutt for naturforskning.
- ^ «Gjedde (spredt i Norge) Esox lucius». Fremmedartsvurdering 2007. Artsdatabanken. Besøkt 3. mars 2020.
- ^ Geir Aspheim. 2003. ...og Norges største gjedde?. Ringerikes Blad. Besøkt 21. mars 2008
- ^ Villmarksliv, norske sportsfiskerekorder. Besøkt 12.06.2018
- ^ «Ringsaker Blad - Gjedda på snaut 20 kilo dro gummibåten en time etter seg». www.ringsaker-blad.no (på norsk). Besøkt 28. juli 2017.
- ^ a b Ukjent forfatter. Pike Records. Pike Angler's Club of Great Britain Arkivert 5. april 2008 hos Wayback Machine.. Besøkt 1. april 2008
- ^ Esox lucius. World Records Freshwater Fishing. Besøkt 31. juli 2017
- ^ Warner, Dick (17. februar 2014). «When huge pike ruled our rivers». Irish Examiner (på engelsk). Besøkt 3. april 2021.
Eksterne lenker
rediger- (en) gjedde – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) gjedde i Encyclopedia of Life
- (en) gjedde i Global Biodiversity Information Facility
- (no) gjedde hos Artsdatabanken
- (sv) gjedde hos Dyntaxa
- (en) gjedde hos Fauna Europaea
- (en) gjedde hos FishBase
- (en) gjedde hos ITIS
- (en) gjedde hos NCBI
- (en) Kategori:Esox lucius – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Esox lucius – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Esox lucius Linnaeus, 1758 Northern pike - FishBase
- Gjedder som har bitt fra seg Oversikt over artikler om gjeddeangrep på mennesker.