Geoide

En geoide (av gresk: geo, jord og eides, lignende) er en flate som omtrent sammenfaller med havoverflatens gjennomsnittlige nivå. Alle punkter på geoiden har samme potensielle energi på grunn av tyngdekraften. En loddsnor vil være vinkelrett på geoiden, og et vaterpass er parallelt. Den sies ofte å være en nær gjengivning eller fysisk modell av jordens ekte form, og ifølge Carl Friedrich Gauss er geoiden et "matematisk bilde av jorden" eller, egentlig, av dens tyngdefelt.

Geoidens overflate er mer uregelmessig enn den rotasjonsellipsoiden som ofte anvendes for omtrentlig å beskrive jordens fysiske form, men betydelig jevnere enn jordens fysiske overflate. Mens den sistnevnte har topper på over 8 000 meter (Mount Everest) og daler på under 11 000 meter (Marianergropen), varierer geoiden kun med omkring ±100 m fra en nøyaktig fastlagt rotasjonsellipsoide.

En konsekvens av at geoiden er en ekvipotensiell flate er at tyngdekraften er vinkelrett mot geoiden i ethvert punkt. Dette gjør at havoverflaten skulle anta en form som sammenfaller med geoiden om havvannet fikk virke fritt, uavhengig av andre krefter og kontinentenes landmasser. Geodeter kan beregne høyden hos punkter på kontinentene ovenfor denne tenkte, men fysisk definerte overflaten gjennom en teknikk som kalles avveining.