Geithus

Bygda har med sin beliggenhet langs Drammenselva gode forutsetninger for industri, noe en har visst å utnytte. Treforedlingsindustrien har stått særlig sterkt, men også andre typer industri har eksistert og finnes fremdeles på Geithus. Industriarbeiderklassen har også vært med på å farge Modum kommune rød gjennom mange år. Både Det norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti stod sterkt her da arbeiderbevegelsen var på sitt sterkeste i Norge.

Drammenselvens papirfabrikk, stiftet 1873 og nedlagt 2006 etter diverse oppkjøp av Union Co. og Norske Skog, var en hjørnesteinsbedrift på stedet.^[3]

Passasjertrafikken på Geithus stasjon opphørte i 2004. Drifta var ikke lenger lønnsom, mente NSB, og til tross for stor lokal motstand stopper ikke lenger tog til Drammen og Oslo på Geithus. I stedet opprettet TIMEkspressen direktebuss fra Oslo til Vikersund og Hønefoss fra høsten 2005. Denne linja ble lagt ned i 2014. Brakars busslinjer kjører ikke lenger gjennom Geithus sentrum. Riksvei 35 går også gjennom bygda.

Fotballaget til Geithus IL kan regnes for å være Buskeruds fjerde beste fotballag gjennom tidene. Grunnlaget for dette er lagets opptreden i Hovedserien (som den gang var landets øverste divisjon) i 1953. Dette gjør klubben til den eneste i Buskerud fotballkrets som kan skilte med opptreden i landets øverste serie i tillegg til Strømsgodset, Hønefoss BK og Mjøndalen IF. Av store spillere på dette laget kan særlig trekkes fram Einar Larsen, som trente Strømsgodset til dobbeltmesterskap i 1970 etter sjøl å ha tjenestegjort på Geithus' midtbane i en mannsalder. Enda bedre til å spille fotball var kanskje broren Hilmar Larsen. Han var en av de mange sliterne som stilte opp for klubben et helt liv og er et kapittel for seg i Geithus' historie. Det er heller ingen hemmelighet at han var en nyttig diskusjonspartner for broren sin da sistnevnte opplevde stor suksess som trener.

Også Per Myrmel, som tok sølv med Mjøndalen i 1976, skulle seinere komme innom Geithus som spillende trener. På tidlig 80-tall skulle klubben få oppmerksomhet utafor distriktet; klubben kom til 1.runde i norgesmesterskapet flere ganger. Blant annet møtte laget regjerende seriemester Vålerenga i 1.runde i 1982 (0-5).

Den mest kjente nålevende geithusing er kanskje fotballspilleren Tom Gulbrandsen.

Til 100-årsjubileet i 1992 fikk Geithus IL æren av å arrangere EM-kvalifiseringskampen for kvinner mellom Norge og Sveits på hjemmebanen Rolighetsmoen. Norge hadde vunnet 10-0 i Sveits høsten før, og de fleste gikk ut fra at Norge skulle få lett match. Det gjorde de også, og vant 6-0, men kampen er nok mest huska for at Gunn Nyborg spilte sin 105. landskamp og dermed gikk forbi Thorbjørn Svenssen som den med flest fotballandskamper for Norge.

Kunstisbanen på Furumo arrangerte allround-EM på skøyter for damer i 1986, hvor østtyske Andrea Ehrig ble europamester. I jubileumsåret 1992 arrangerte de også sprint-NM på skøyter junior 1992 (mestere ble Marthe Sundby, Aurskog-Finstadbru SK og klubbens egen Arnt Olaf Stillerud) og stafett-NM på skøyter junior 1992 (mestere ble Sand IF for damer og arrangørklubben Geithus IL for herrer med Benny Flaglien, Arnt Olaf Stillerud og Nils Steinar Holth på laget). Og i februar 1999 var det junior-VM på skøyter på Furumo stadion. Junior-verdensmestere ble de nederlandske løperne Mark Tuitert og Helen van Goozen.

Geithus Idrettslag har hatt mange kjente skøyteløpere blant medlemmene sine, for eksempel Edel Therese Høiseth, Linda Olsen, Ellen Bjertnes, Rune Stordal og tvillingene Odd og Reidar Borgersen.