Friedrich Hölderlin

Hölderlins familie tilhørte embedsstanden i det tyske hertugdømmet Württemberg; faren var jurist og forvalter av statlige eiendommer, mens moren var prestedatter. Han gikk på latinskolen i Nürtingen, og da han ble fjorten ble han sendt til skolen i Denkendorf, to år senere til Maulbronn. Skolegangen hadde til formål å forberede til teologistudiet, som han påbegynte i Tübingen i 1788 og fullførte fem år senere. Studiet ble valgt under påtrykk fra moren, selv hadde han heller villet studere jus, men diktningen var hans hovedinteresse allerede i skoletiden: For å slippe prestegjerningen valgte han i stedet å arbeide som huslærer, en stilling som også ga ham tid og anledning til litterær virksomhet. Hans første dikt kom på trykk i 1791.

Hölderlins studietid faller sammen med den tidlige fasen av den franske revolusjon, en begivenhet som ble hilst med begeistring blant studentene. Blant Hölderlins venner i Tübingen var filosofene Georg Wilhelm Friedrich Hegel (1770–1831) og Friedrich Wilhelm Joseph Schelling (1775–1854), også Hölderlin var opptatt av filosofi og ble respektert av vennene for sine bidrag til den filosofiske diskusjonen. Alle tre har vært foreslått som forfatter av Das älteste Systemprogramm des deutschen Idealismus, et to siders fragment som er bevart i Hegels håndskrift.

I 1793 ble Hölderlin presentert for Friedrich Schiller (1759–1805), som skaffet ham en stilling som huslærer hos sin venninne Charlotte von Kalb i Waltershausen i Thüringen. I januar 1795 slo han seg ned i Jena som uavhengig litterat, senere lot han seg også immatrikulere ved universitetet. I Jena pleide han omgang med Schiller, som var professor i historie ved universitetet i byen, han fulgte Fichtes forelesninger i filosofi og han møtte Goethe, Herder, Novalis og Wilhelm von Humboldt, høsten 1795 bodde han hos moren i Nürtingen. I denne perioden arbeidet han med romanen Hyperion, et fragment av romanen var blitt publisert av Schiller i 1794.

Ved nyttår 1796 tiltrådte Hölderlin en stilling som huslærer hos familien Gontard i Frankfurt am Main. Fruen i huset, Susette Gontard, ble Hölderlins store kjærlighet, i diktene og i romanen opptrer hun under navnet Diotima. Hölderlins tidlige lyrikk er sterkt påvirket av hans beundrede forbilde Schiller, etter ankomsten til Frankfurt frigjorde hans seg raskt fra forbildet og utviklet sin modne stil, i strofer uten rim, men med fast rytme etter greske og latinske forbilder. Samtidig arbeidet han videre med romanen, den endelige versjonen kom i to bind i 1797 og 1799.

Etter at Hölderlin ble nødt til å forlate stillingen som huslærer i september 1798, slo han seg ned i nabobyen Homburg, hovedstad i det beskjedne landgrevskapet Hessen-Homburg. Hölderlins venn Isaac von Sinclair satt i landgrevens regjering. Herfra brevvekslet Hölderlin med Susette og møtte henne i smug. Ved siden av lyrikken arbeidet han i denne perioden med flere filosofiske essays, og med et drama om den greske filosofen Empedokles. Dramaet finnes i tre ulike versjoner, ingen av dem ble fullført.

I juni 1800 dro Hölderlin til Stuttgart, der han ble i et halvt år, med en pro forma stilling som huslærer hos sin venn kjøpmannen Christian Landauer. Deretter følger et tre måneders opphold som huslærer i Hauptwyl i Sveits, med påfølgende retur til moren i Nürtingen. I desember 1801 dro Hölderlin til Bordeaux og en stilling som huslærer for Hamburgs konsul i byen. I juni vendte han tilbake til Tyskland, og viste da tydelige tegn på sinnssykdom. Samme måned døde Susette etter et kort sykeleie. De to neste årene tilbrakte Hölderlin hos moren i Nürtingen, deretter tok Sinclair ham med seg til Homburg, før han i september 1806 ble innlagt på universitetsklinikken i Tübingen. Året etter ble han utskrevet som uhelbredelig og satt i pleie hos en litterært interessert snekker, Ernst Zimmer (som hadde lest Hyperion), der han ble boende til sin død.

I Hölderlins sene periode (fra 1800) blir frie rytmer dominerende. Det er i første rekke diktene fra denne tiden, de såkalte "hymnene" (et ord han ikke selv bruker om dem) eller «fedrelandssangene» (Vaterländische Gesänge, som han kaller noen av dem i et brev) som er grunnlaget for Hölderlins høye status i dag. Fra denne tiden stammer også hans gjendiktninger av Sofokles' Antigone og Kong Ødipus, ved siden av Hyperion de eneste bøker han selv fikk publisert. En planlagt diktsamling ble aldri gjort ferdig til publikasjon, på tross av et tilbud fra den ledende forleggeren Cotta: Hölderlins lyriske dikt ble publisert i en rekke forskjellige tidsskrifter, tildels med beskjeden leserkrets, først i 1826 kom de i bokform. En stor del av hans lyriske produksjon forble upublisert til lenge etter hans død, tildels gjelder dette helt sentrale dikt i hans forfatterskap, som «Brot und Wein» (først publisert 1894).

I sin samtid opplevde Hölderlin gode anmeldelser, og i tiden som fulgte hadde han alltid sine trofaste beundrere (blant dem Clemens Brentano, Bettina og Achim von Arnim, Eduard Mörike og Heinrich Hesse), men han hadde langt fra noen klassikerstatus. Først på 1900-tallet fikk han den sentrale plass i den litterære kanon han har i dag. Blant dem som tidlig fremhevet hans betydning var lyrikeren Stefan George. Flere viktige tekster ble først tilgjengelige i Norbert von Hellingraths utgave (1916), mens det store diktet «Friedensfeier» ble publisert så sent som i 1954.

• Friedrich Hölderlin. Sämtliche Werke. Große Stuttgarter Ausgabe, utgitt av Friedrich Beissner, Stuttgart 1946-1974.
• Friedrich Hölderlin. Sämtliche Werke. Frankfurter Ausgabe, historisk-kritisk utgaveved von Dieter. E. Sattler, Frankfurt am Main 1975-2001.

• David Constantine. Hölderlin; Oxford 1988
• Ulrich Gaier. Hölderlin: Eine Einführung, Tübingen/Basel 1993

• Friedrich Hölderlin. Hyperion eller Eremitten i Grekenland : oversatt og med innledning av Sverre Dahl; Oslo 1993
• Friedrich Hölderlin. Kom no, eld. Dikt i utval 1799-1806 : gjendikting og innføring ved Torgeir Skorgen, Oslo 1996
• Friedrich Hölderlin. Sanger i natten gjendiktet av Gjert Vestrheim, Oslo 2007

• (de) Offisielt nettsted  
• (en) Friedrich Hölderlin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Friedrich Hölderlin – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Friedrich Hölderlin på Internet Movie Database  
• (no) Friedrich Hölderlin hos Sceneweb  
• (fr) Friedrich Hölderlin på Allociné  
• (en) Friedrich Hölderlin på Discogs  
• (en) Friedrich Hölderlin på MusicBrainz