Francisco de Orellana

Francisco de Orellana tok del i den spanske erobring av Peru sammen med Francisco Pizarro, og var en av Gonzalo Pizarros offiserer under Gonzalos ekspedisjon i 1541 øst for Quito og inn i Sør-Amerikas indre på leting etter det sagnomsuste El Dorado.

Da ekspedisjonen nådde seilbare strekk langs elven Río Napo lot Gonzalo Pizarro bygge en skute som skulle rekognosere nedover elva. Orellana fikk oppgaven som kaptein på skuta, og sammen med et mindre antall mannskap la de avsted i desember 1541 for å gjøre et siste fremstøt for å finne El Dorado, mens Gonzalo Pizarro og resten av ekspedisjonen lå i leir og ventet på at skuta skulle komme tilbake med nyheter om det forjettede land . Men etter noen dagsreiser innså Orellana at det pga. strømforholdene ville bli vanskelig å seile tilbake, og bestemte seg for å ignorere Gonzalo Pizarros instrukser. Han erklærte overfor mannskapet at han aktet å fortsette nedover elva så langt den rakk for å se hvor den endte. Bare én mann protesterte. Han ble satt iland, og etter flere dagers strabasiøs ferd gjennom jungelen langs elva lyktes det ham å nå leiren med den ventende ekspedisjonen, som måtte oppgi forsøket på å finne El Dorado, og gjorde vendereis.

I en usannsynlig vellykket seilas klarte Orellana å forsere hele veien ned elva Amazonas og nådde dens munning i august 1542. Fra munningen seilte han vestover langs Sør-Amerikas kyst til han kom til øya Margarita ved kysten av Venezuela øst i Karibia, der det var blitt etablert en spansk koloni.

Det var under denne seilasen at Amazonas fikk sitt navn. Orellana skrev at de ble angrepet av kvinnelige krigere, noe som fikk ham til å tenke på antikkens amasoner. Sammenstøtet var med tapuyasindianere, hvor kvinnene kjempet side om side med mennene.

Orellana døde under en senere reise ned Amazonas.

Den nåværende ecuadorianske provinsen Orellana er oppkalt etter ham.

• (en) Francisco de Orellana – kategori av bilder, video eller lyd på Commons