Fauske

kommune i Nordland

Fauske (på lulesamisk Fuossko[5][6]; pitesamisk: Fuassko[7]), er en kommune i Salten i Nordland. Fauske herred ble opprettet 1. januar 1905 ved å skilles ut fra Skjerstad herred. Kommunesenteret Fauske har bystatus, og tettstedet har 6 252 innbyggere pr 1. januar 2023[8].

Fauske kommune
Fuosko suohkan
Jakobsbakken, et av gruvestedene i Sulitjelma

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeNordland
Statuskommune
Innbyggernavnfauskeværing, fauskværing
Grunnlagt1. januar 1905
Adm. senterFauske
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

1 196,98 km²[3]
1 107,49 km²[2]
89,49 km²[2]
Befolkning9 572[4] (2023)
Bef.tetthet8,64 innb./km²
Antall husholdninger4 474
Kommunenr.1841
MålformBokmål
Høyeste toppSuliskongen (1907,4 moh.)[1]
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerMarlen Rendall Berg (Sp) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Fauske kommune Fuosko suohkan
Kart
Fauske
67°15′35″N 15°23′39″Ø

b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Fauske med boligfelter sett fra lufta. Videre innover i Fauskevika (som er en sidearm til Skjerstadfjorden) sees Finneid, og bakenfor Nervatnet i Vatenbygda. Fjellene i det fjerne er Sulitjelmafjellene.

Beliggenhet

rediger

Fauske ligger innerst i Salten og grenser til Bodø kommune i vest, Saltdal kommune og Skjerstadfjorden i sør, Sørfold kommune i nord og mot Sverige i øst. Administrasjonssenteret ligger 50 km øst for Bodø sentrum.

Fauske er preget av fjord og fjell. Kommunen ligger på nord- og østsiden av Skjerstadfjorden, som går inn i landet ved Saltstraumen sør for Bodø og ender i Saltdalsfjorden i Saltdal. Langs fjorden er terrenget preget av lave åser og skog. I vest går dalførene Jordbrudalen og Fauskeeidet fra fjorden og nordover. I den østlige delen av kommunen går Sulitjelma-dalføret fra fjorden og østover mot Sverige. Dalførene er omgitt av fjell, og i øst stiger fjellene mot svenskegrensen. Høyeste topp er Suliskongen, 1907 moh. Her ligger også isbreene Blåmannsisen nord for Sulitjelma-dalføret og Sulitjelmabreen helt i øst. 14 % av kommunens areal er dekket av is og snø hele året, og 8 % er ferskvann. Våtmarksområdet Kvitblikkvatn i Fauskeeidet er fredet på grunn av sitt rike fugleliv.

Turmål for små og store

rediger

Fauske har mange populære turmål i kommunen. Noe som har bidratt til økt i popularitet de siste årene er konkurransen Ti på Topp som arrangeres årlig i regi av Bedriftsidretten. Det er en morsom aktivitet som motiverer små og store til å ta i bruk ulike turmål i perioden 1. mai til 30. september hvert år.[9] Nedenfor er en oversikt over populære turdestinasjoner på Fauske. Distanse og varighet er omtrentlige.

Turmål Start Distanse (km) Varighet (timer)
Finneidvarden Hauan/Finneid 3,6 3,0
Kvalhornet Bringsli (Valnesfjorden) 5,4 6,0
Koppartoppen Storelvvannet 2,3 2,5
Kleivtoppen Røvika-krysset i Valnesfjorden 1,4 1,5
Sjønstå Gård Folkets hus, Sjønstå 0,2 0,16
Storsteinfjellet Arsenalet, Fauske - -
Steinhytta Arsenalet, Fauske - -
Rullengvannet Arsenalet, Fauske - -
Okshola Vatnbygda 1,8 1,0
Tuvatoppen Saltdalveien 71, Fauske 3,7 2,5
Storskarfjellet Saltdalveien 71, Fauske - -
Svartvatnet Tortenli 1,0 1,0

Bosetning

rediger

Halvparten av befolkningen bor i kommunesenteret Fauske, som ligger i Fauskevika helt i nordøst av Skjerstadfjorden, og har bystatus. Andre tettsteder er Finneid, like sør for og nå sammenvokst med Fauske by, Sulitjelma i Sulitjelma-dalføret og Valnesfjord i vest der Jordbrudalen begynner. Resten av befolkningen bor stort sett langs Skjerstadfjorden eller på Fauskeeidet, som strekker seg nordover fra Fauske by.

Fauske kommune hadde befolkningsnedgang fra 1989 til 2007, men har siden igjen begynt å vokse.

Samfunn

rediger

Fauske har videregående skole, helsestasjon, sykehjem og aldershjem. Valnesfjord Helsesportsenter er et rehabiliteringstilbud som tar i mot brukere fra hele Nord-Norge. Kommunevåpenet har siden 1988 vært en rød båtsmannsknute mot sølv bakgrunn, og symboliserer Fauske som knutepunkt for kommunikasjon og handel.

Næringsliv

rediger
 
Fauske jernbanestasjon.
 
Fauske-marmor, Norwegian Rose

Fauske var tidligere forbundet med Sulitjelma gruber, men er nå kanskje mest kjent for Fauske-marmor på vestsiden av Fauskeeidet, som blant annet har levert marmor til FN-bygningen i New York.

Fauske er også en kraftkommune. I Fauske by ligger flere industribedrifter, blant annet (1985) betong-, trevare- og metallvareindustri, mekanisk verksted og steinsliperi. Det produseres fremdeles gaveartikler av malmen fra Sulitjelma. Det er jordbruk på Fauskeeidet og Valnesfjord, med vekt på husdyrhold og melkeproduksjon. Befolkningen er sysselsatt (1990) i jord- og skogbruk (4 %), kraft- og vannforsyning (3 %), bergverk og industri (15 %), bygg og anlegg (11 %), samferdsel (8 %), forretningsdrift (18 %) og tjenesteytende næringer (41 %). Dyrket mark utgjør 2 % av kommunens areal, og produktiv skog ca. 15 % av arealet.

Historie

rediger

Kommunen har sitt navn etter gården Fauske som finnes dokumentert tilbake til 1500-tallet. Ifølge Oluf Rygh er navnet av norrøn opprinnelse og kommer av substantivet fauskr som betyr «morken ved».[10] Fauske har også en rik samisk historie, og på Leivset er det en fredet samisk offerplass. Stedsnavn i kommunen vitner om gammel samisk bosetning. Bergverksdriften med Sulitjelma gruber i Sulitjelma ble startet i 1880-årene, og dominerte Fauske kommune gjennom mesteparten av 1900-tallet. Det ble utvunnet kobber og svovelkis i perioden 18871991; Sulitjelma hadde en av Norges største kisforekomster. Det hadde vært gruvedrift på mer enn ti forskjellige steder. Kobbermalm og kobberkis ble transportert med Sulitjelmabanen til utskipningshavnen på Finneid. Jernbanen mellom Sulitjelma og Finneid ble nedlagt i 1972. I dag finnes et gruvemuseum i Sulitjelma[11] hvor de besøkende kan få omvisning dypt inn i de gamle gruvegangene.

I 1905 ble Fauske egen kommune ved utskillelse fra Skjerstad. Mellom 1958 og 1962 var Fauske endestasjon for Nordlandsbanen.[12] En eventuell videreføring av Nordlandsbanen vil være fra Fauske.

Politikk

rediger

Utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Fauske

Kommunestyrevalget 2023

rediger
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Høyre 26,3 +9,6 1 235 +412 7 +2 2
Arbeiderpartiet 23,7 +4,7 1 112 +180 7 +2 2
Senterpartiet 13,7 -4,4 644 -244 4 -1 1
Fremskrittspartiet 13,2 +1,7 621 +56 4 +1 1
Sosialistisk Venstreparti 9,3 +2,5 438 +103 3 +1 1
Industri- og Næringspartiet 4,8 +4,8 227 +227 1 +1
Rødt 4,2 -3,7 197 -191 1 -1
Venstre 1,7 +0,3 79 +10
Kristelig Folkeparti 1,6 -2,1 75 -104 -1
Miljøpartiet De Grønne 1,3 -0,7 60 -35
Valgdeltakelse/Total 61,1 % 4 688 27 7
Ordfører: Marlen Rendall Berg (Sp) Varaordfører: Nils-Christian Steinbakk (Ap)
Merknader: Kilde: [13][14]

Fauske prestegjeld

rediger

Fauske er prestegjeld i Salten prosti, og inndelt i sognene Fauske, Sulitjelma og Valnesfjord.

Kjente personer fra Fauske

rediger

Vennskapsbyer

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017. 
  2. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  3. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  4. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  5. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. januar 2018. Besøkt 7. januar 2018. 
  6. ^ Fastsetting av samisk navn på Fauske kommune, Nordland. Besøkt 24. mai 2019.
  7. ^ https://assets.ctfassets.net/kkxfrpcp7iyu/01JD6UHiBbZ5J26a1ufEsf/051217eecfe9fe7cf374df0bb33a37b5/Pitesamisk_ortografi_23.08.19.pdf, s.1.
  8. ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  9. ^ «Ti på Topp Fauske 2022». Ti på Topp Fauske 2022 (på norsk). Besøkt 9. april 2022. 
  10. ^ O. Rygh: Norske Gaardnavne, Fauske
  11. ^ «Sulitjelma gruvemuseum». Nordlandsmuseet. Besøkt 29. juli 2017. 
  12. ^ Jernbaneverket – Nordlandsbanen Besøkt 8. april 2010
  13. ^ valgresultat.no
  14. ^ «Møte i kommunestyre den 05.10.2023». Fauske kommune. 
  15. ^ Vennskapssambandet Norge - Vest Balkan. «Vennskapskommuner». Arkivert fra originalen 22. juli 2015. Besøkt 21. juli 2015. 

Eksterne lenker

rediger