Fagott

Fagott er et treblåseinstrument som gir en dyp tone. En spiller på fagotten med et dobbelt rørblad. Ulike toner blir til ved at en åpner eller tetter fingerhull og klaffer. Fagotten er et ganske stort instrument, ca. 1,3 meter høyt. Det har stort toneomfang, 3,5 oktaver. Det finnes også en kontrafagott som klinger en oktav dypere enn en fagott, men har nesten samme omfang. I undervisningen av barn kan man bruke en fagottino, en liten fagott, som er stemt en kvart, kvint eller oktav høyere enn en vanlig fagott.

Fagott
Fagotten er et treblåseinstrument som består av to sammenbøyde rør. Bildet viser en moderne fagott (Fox Renard) sett fra to vinkler.
Familie		Treblås
Andre navn		Bassoon
Hornbostel-Sachs klassifisering		422.112-71 (Aerofont instrument med dobbelt rørblad og klaffer)
Utvikla		Tidlig på 1700-tallet
Spilleregister
Beslektede instrumenter
Fagottini, kontrafagott, dulcian, obo

Fagotten har utviklet seg fra et instrument som ble kalt «curtal» eller «dulcian». Man har veldig lite konkret kunnskap om opprinnelsen til dette instrumentet. Det var lenge antatt at den første fagotten ble konstruert på 1400-tallet under navnet bombard, man har senere funnet ut at dette var en slags sekkepippe. Det er i alle fall klart at forgjengerne til dagens instrument kom til Europa med tyrkerne, som hadde organiserte militærkorps. Når fagotten konkret ble utviklet er det som sagt ingen konkrete årstall på. I renessansen og tidlig i barokken var fagotten vanlig i Nord-Europa, mens varianten Dulcian fortsatt var vanligst rundt middelhavet.

De fleste fagottister produserer sine egne rørblader. Emnet blir trukket i vann, fasongskåret og høvlet før det vikes sammen og bindes opp i fuktig tilstand (fuktigheten gjør at man unngår sprekkdannelser). Avslutningsvis må man skrape eller pusse rørbladene og justere wirene slik at rørbladene får passe motstand og passer fagottistens personlige klangideal og spillestil. Det tar minst 2 – 3 dager å spille inn et nytt rørblad, og man kan bruke det intensivt i 1 – 3 uker.