Førstehjelp

Førstehjelp er den første hjelpen alle kan gi ved akutt skade eller sykdom.^[1] Det omfatter i prinsippet alt fra å sette plaster på et lite kutt i fingeren til hjerte-lunge-redning. I dagligtale forstås gjerne førstehjelp som livreddende førstehjelp. Førstehjelp er ikke det samme som medisinsk hjelp, og har ikke primært som formål å kurere skader. Formålet med førstehjelp er først å fremst å hindre forverring av eksisterende skader og å holde skadde i live fram til pasienten kan få kyndig legehjelp.

Historie

Førstehjelp har røtter helt tilbake til antikken. Slik livreddende behandling var i utgangspunktet først og fremst knyttet til krigføring, der behandling av store, dramatiske skader og store antall skadde var et vanlig fenomen. Greske malerier fra 500 f.Kr. viser forbinding av sår med bandasjer, og historien om den barmhjertige samaritan refrererer til forbinding.^[2] Førstehjelp ble spesielt godt uviklet i Romerriket, der hæren utviklet en sanitet med feltskjærere og feltlasaretter.^[3]

Effekt

Hovedmålene med førstehjelp kan oppsumeres i tre hovedpunkter:^[4]

Redde liv: Det overordnede målet for all medisinks behandling, inkludert førstehjelp, er å redde liv om minimere sannsynligheten for å dø.
Hindre videre skade: Å hindre videre skade, noen ganger omtalt som «forverring av tilstand» eller «ytterligere skade». Dette dekker faktorer som å fjerne den skadde fra det som skapte skaden i utgangspunktet, og å gi førstehjelp i form av å stoppe blødninger og andre faktorer som truer pasientes liv på kort sikt.
Fremme leging: Selv om rekonvalisens gjerne er den del av legens arbeide, vil førsthjelp i noen tilfeller også full behandling, slik som å sette på gips eller støttebandasjer eller plastre mindre sår.

Det er gjort studier som anslår at mellom 1,8 – 4,5 % av de som dør av skader kunne vært reddet hvis de hadde blitt gitt fri luftvei og fått stoppet ytre blødninger.

Se også

Referanser

^ First aid manual: 9th edition. Dorling Kindersley. 2009. ISBN 978 1 4053 3537 9.
^ Pearn, John (1994). «The earliest days of first aid». The British Medical Journal. 309: 1718–1720. PMC 2542683  . PMID 7820000. doi:10.1136/bmj.309.6970.1718. Arkivert fra originalen 2. februar 2017.
^ Eastman, A Brent (1992). «Blood in Our Streets: The Status and Evolution of Trauma Care Systems». JAMA Surgery. 127 (6): 677–681. doi:10.1001/archsurg.1992.01420060043008. Arkivert fra originalen 10. september 2014.
^ «Accidents and first aid». NHS Direct. Arkivert fra originalen 3. mai 2008. Besøkt 4. oktober 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. mai 2008. Besøkt 13. april 2018. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

Eksterne lenker

Utdypende om stabilt sideleie Norsk helseinformatikk
Norsk Førstehjelpsråd
Norsk Resuscitasjonsråd (NRR)
NorHjelp AS
Norsk Folkehjelp
Norges R��de Kors førstehjelp
Kåre Nesheim akuttmedisin
Norsk luftambulanse
ambulanse-norge
Førstehjelpsbeviset
Førstehjelp på mobilen FirstAi.de (flerspråklig)

Nødnummer i Norge ☎
Brann	110
Politi	112
Ambulanse	113
Nødnummer til sjøs	120
Nødnummer for døve	1412
Legevakt	116 117

[1] First aid manual: 9th edition. Dorling Kindersley. 2009. ISBN 978 1 4053 3537 9.

[early-2] Pearn, John (1994). «The earliest days of first aid». The British Medical Journal. 309: 1718–1720. PMC 2542683  . PMID 7820000. doi:10.1136/bmj.309.6970.1718. Arkivert fra originalen 2. februar 2017.

[3] Eastman, A Brent (1992). «Blood in Our Streets: The Status and Evolution of Trauma Care Systems». JAMA Surgery. 127 (6): 677–681. doi:10.1001/archsurg.1992.01420060043008. Arkivert fra originalen 10. september 2014.

[4] «Accidents and first aid». NHS Direct. Arkivert fra originalen 3. mai 2008. Besøkt 4. oktober 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 3. mai 2008. Besøkt 13. april 2018. CS1-vedlikehold: Uheldig URL (link)

[1]