Eugene Wigner
Eugene Paul Wigner (ungarsk: Wigner Jenő Pál;[7] født 17. november 1902 i Budapest i Østerrike-Ungarn, død 1. januar 1995 i Princeton i New Jersey i USA) var en ungarskfødt amerikansk fysiker og matematiker som medvirket til utviklingen av atombomben.[8]
| Eugene Paul Wigner | |||
|---|---|---|---|
 Eugene Paul Wigner | |||
| Født | 17. november 1902 Budapest, Østerrike-Ungarn | ||
| Død | 1. januar 1995 (92 år) Princeton, New Jersey, USA | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, fysiker, universitetslærer, teoretisk fysiker, kjernefysiker  | ||
| Utdannet ved | Fasori Gimnázium (–1919)[1] Technische Universität Berlin (1920–1925)[1] | ||
| Doktorgrads- veileder | Michael Polanyi | ||
| Ektefelle | Amelia Frank Mary Annette Wheeler Eileen Clare-Patton Hamilton | ||
| Søsken | Margit Dirac | ||
| Barn | David Wheeler Wigner | ||
| Nasjonalitet | Ungarn USA[2][3] | ||
| Gravlagt | Princeton Cemetery[4][5] | ||
| Medlem av | 8 oppføringer
Royal Society
Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences American Philosophical Society[6] American Association for the Advancement of Science[6] American Physical Society[6] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1945–) | ||
| Utmerkelser | Enrico Fermi-prisen (1958) Max Planck-medaljen (1961) Nobelprisen i fysikk (1963) National Medal of Science (1969) | ||
| Bopel | USA | ||
| Arbeidssted | Georg-August-Universität Göttingen University of Wisconsin–Madison Princeton University Manhattanprosjektet | ||
| Område | Teoretisk fysikk Atomfysikk Kjernefysikk Faste tilstanders fysikk | ||
| Fagfelt | Fysikk | ||
| Doktorgrads- veileder | Michael Polanyi | ||
| Doktorgrads- studenter | John Bardeen | ||
| Kjent for | Bevaringslov for paritet Wigner D-matrise Wigner-Eckart-teorem Wigners venn | ||
| Influert av | George Cowan Robert Serber | ||
| Relasjoner | Han var Paul Diracs forlover og onkel til Gabriel Andrew Dirac. | ||
| Signatur | |||
 | |||
|
| Nobelprisen i fysikk 1963 |
Han ble tildelt Nobelprisen i fysikk i 1963 «for hans bidrag til teorien om atomkjerne og elementærpartikler, særlig gjennom sin oppdagelse og anvendelse av den grunnleggende symmetri-prinsippene».[9]
Liv og familie
redigerHan ble født inn i en jødisk familie i Budapest 17. november 1902.[7] Han døde i Princeton, New Jersey 1. januar 1995.[10]
Wigner og John von Neumann var barndomsvenner og gikk på samme gymnas.[11][10]
Studier og akademisk karriere
redigerWigner reiste til Berlin i 1921 og begynte å studere ved det tekniske universitetet der. Faren så for seg en karriere for sønnen ved Mauthner-garveriet i Budapest, mens sønnen så for seg en karriere som akademiker i Ungarn eller i Tyskland. Han studerte blant annet kjemi inkludert kurs som forberedte ham til arbeid i garveri. Fysikk var det eneste fag han ble betatt av. Han deltok etterhvert i seminarer i fysikk og ble imponert av at ledende fagpersoner som Albert Einstein behandlet ham som likemann. Fra tredje år i Berlin arbeidet han noen timer ukentlig på Kaiser-Wilhelm-Institutt i Dahlem. Diplomoppgaven omhandlet krystallstrukturen i svovel under Herman Marks veiledning. Senere tok han doktorgraden sin der med Michael Polányi som veileder. I sine memorarer omtalte han Polányi som den viktigste personen i sitt liv, nest etter foreldrene. Wigner var begeistret for Polányis vennlige og nære forhold til studentene, og for Polányis entusiasme for andres arbeid. I memorane detaljerte han Polányis og Herman Marks jødiske bakgrunn. Mark vokste opp i Berlin med far av jødisk og ungarsk opphav; farens familie hadde konvertert til luthersk kristendom.[11]
På 1920-tallet var Wigner oppslukt av studiene og hadde sosial kontakt bare med studenter og professorer. Wigner ble kjent med Einstein gjennom sin venn Leo Szilard og Einstein diskuterte alle slags tema med sin nye venn Wigner inkludert sosiale og politiske problemer. Han var politisk moderat og generelt lite opptatt av politikk.[11]
.jpg){kind=link}
I 1925 var Wigner ferdig utdannet ingeniør i kjemi og returnerte til Budapest for å arbeide på garveriet. Han ble en dyktig fagperson i garveteknikk. Karl Weissenberg ved Kaiser-Wilhelm-instituttet inviterte ham, på Polányis initiativ, tilbake til Berlin i 1926. Tilbake i Berlin spesialiserte Wigner seg i gruppeteori anvendt på kvantemekanikk noe som ble hans særegne bidrag til faget. På denne tiden hadde han et opphold ved universitetet i Göttingen. Han samarbeidet faglig med blant andre von Neumann som oppmuntret og støttet den mer usikre og beskjedne Wigner. Mange av hans jevnaldrende kollegaer og noen av de eldre mente Wigner kastet bort tiden på å studere symmetrier. Szilard oppmuntret Wigner til å skrive en bok i gruppeteori og etter to års arbeid kom i 1931 på tysk Wigners verk om gruppeteori anvendt på kvantemekanikk.[11]
Wigner var fascinert av den faglige utviklingen innenfor fysikk, særlig kvantemekanikken. Werner Heisenberg, Wigners jevnaldrende, var en ledende fagperson på feltet. Da Wigner leste Heisenbergs artikkel om usikkerhetsprinsippet ringte han Leo Szilard og erklærte at "problemet er løst" (problemet med at den opprinnelige kvantefysikken ikke kunne forklare elementærpartiklenes bevegelser innenfor atomer og molekyler). Heisenberg ble ikke nazist og deltok ikke i nazistenes hån av Einstein og andre vitenskapsfolk av jødisk bakgrunn, men han ble værende under Hitlers regime og ledet det tyske atomvåpenprogrammet.[11]
Til USA
redigerWigner fikk i oktober 1930 et svært attraktivt tilbud om et godt betalt gjesteopphold ved Princeton University. Han og von Neumann skulle ha et kortvarig opphold og etter kort tid ble dette utvidet til 5 år.[11] Han reiste til USA i 1930 og var trygt etablert ved Princeton da Hitler kom til makten i 1933.[11] I desember 1933 henvendte han seg til tyskfødte akademikere i USA og ba dem gi økonomisk støtte til kollegaer som hadde mistet sine stillinger i Tyskland under nazistene. Wigner ledet under andre verdenskrig Chicago metallurgiske laboratorium.[9] Under andre verdenskrig, fra 1942 til 1945, arbeidet han på Manhattanprosjektet som utviklet den første atombomben.[8] Sammen med andre ledende fysikere bidro han til Einstein–Szilárds brev som medvirket til at president Roosevelt satte igang Manhattanprosjektet.[12][13]
Wigner hadde Michael Polányi som veileder og henviste til Polányi da han uttalte at “man’s capacity to think is his most outstanding attribute.” (menneskets evne til å tenke er dets fremste egenskap).[14] Under Nobel-talen i Stockholm i 1963 fremhevet Wigner det han hadde lært av Polány: Vitenskap begynner når et knippe fenomener viser en form for sammenheng og regelmessighet, og vitenskap består i å sammenstille disse regelmessighetene og i å lage begreper som gir uttrykk for disse regelmessighetene på en naturlig måte.[11][15] Wigner skrev en lang biografisk artikkel om Polanyi for the Royal Society.[16] Avhandlingen omhandlet reaksjonshastighet og dannelse av molekyler.[7] I Berlin var det andre ledende vitenskapsmenn av ungarsk opphav blant andre Leo Szilard og John von Neumann. Wigner og von Neumann var barndomsvenner.[10]
Referanser
rediger- ^ a b MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Budapest Journal; Hungarian Fingerprints All Over the 20th Century», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 20. mars 1998, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Eugene Wigner, 92, Quantum Theorist Who Helped Usher In Atomic Age, Dies», publisert i The New York Times, verkets språk engelsk, utgitt 4. januar 1995, besøkt 30. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, besøkt 30. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.cemeteryregister.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Mehra, Jagdish (1993). «Eugene Paul Wigner: A Biographical Sketch». I Wightman, Arthur S. The Collected Works of Eugene Paul Wigner: Part A: The Scientific Papers (på engelsk). Springer. s. 3–14. ISBN 978-3-662-02781-3. doi:10.1007/978-3-662-02781-3_1. Besøkt 19. desember 2023.
- ^ a b «The Nobel Prize in Physics 1963». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 20. desember 2023.
- ^ a b Bergersen, Birger (1973). Hva USA skylder Hitler. Oslo: Tiden. ISBN 8210008803.
- ^ a b c Seitz, F. (1995). Wigner, Eugene (1902-1995)-Obituary. Nature, 373(6512), 288
- ^ a b c d e f g h Hargittai, I. (2008). Martians of science: Five physicists who changed the twentieth century. Oxford University Press.
- ^ Blumetti, Robert (2004). The Lion is Humbled: What if Germany Defeated Britain in 1940?. iUniverse. ISBN 9780595326518.
- ^ Norris, Margot (1996). «Dividing the Indivisible: The Fissured Story of the Manhattan Project». Cultural Critique. 35: 5–38. ISSN 0882-4371. doi:10.2307/1354570. Besøkt 20. desember 2023.
- ^ Hargittai, Istvan (1. oktober 2016). «Michael Polanyi—pupils and crossroads—on the 125th anniversary of his birth». Structural Chemistry. 5 (på engelsk). 27: 1327–1344. ISSN 1572-9001. doi:10.1007/s11224-016-0816-8. Besøkt 10. desember 2023.
- ^ «The Nobel Prize in Physics 1963». NobelPrize.org (på engelsk). Besøkt 10. januar 2024. «Polanyi taught me, among other things, that science begins when a body of phenomena is available which shows some coherence and regularities, that science consists in assimilating these regularities and in creating concepts which permit expressing these regularities in a natural way.»
- ^ Wigner, Eugene Paul; Hodgkin, R. A. (1977). «Michael Polanyi, 12 March 1891- 22 February 1976». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (på engelsk). 23: 413–448. ISSN 0080-4606. doi:10.1098/rsbm.1977.0016. Besøkt 10. desember 2023.
Eksterne lenker
rediger- (en) Nobelprisen i fysikk 1963 hos Nobelprize.org
- (en) Eugene Wigner hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysikk 1963