Eugénie Bernadotte

Prinsesse Eugénies rettleder var den norske hoffdamen Karen Annette Anker (1804–62), senere hennes hoffmesterinne, som vekket prinsessens interesse for Norge. Eugénie besøkte Christiania første gang i 1835, og kom senere ofte tilbake.^[9]

Hennes far kongen var selv både komponist og sanger, og hennes mor hadde som ung komponert flere musikkstykker. Som sine søsken fikk Eugénie undervisning i tegning og maling av kunstneren Anders Lundqvist (1803-53),^[10] i 1835 også av den fremstående kunstmaleren Johan Christian Berger^[11] som fikk stor betydning for prinsessen. Kongebarna fikk undervisning i pianospill og komposisjon av komponisten Adolf Fredrik Lindblad (1801−78),^[12] og i sang av operasangeren og sangpedagogen Isak Berg (1803-86)^[13] som hadde hatt Jenny Lind som elev.^[14]

Prinsesse Eugénie fremførte selv sanger ved musikkaftener på slottet. 13 år gammel komponerte hun en vals, og året etter flere pianostykker, deriblant en stemningsfull Chanson du Chasseur, også kjent under navnet Andantino. Rundt femti av prinsessens stykker er bevart. De første årene skrev hun mest for piano, og tretten melodier er funnet. Louise Valse ble skrevet på Tullgarns slott i 1853 og fremført på ballet kongeparet holdt på slottet i januar 1854. Tullgarn-Galopp ble komponert samme år og ble første gang danset til på kongens ball i januar 1856. Da ble også Josephina Polonaise spilt, som prinsessen hadde komponert tre år tidligere. Hun skrev rundt ti stykker for sang og piano, medregnet Fiskaren fra 1850 til tekst av John Hollander. I 1862 komponerte Eugénie Novemberqvällen, også kalt Romance, for altstemme, til tekst av Carl Wilhelm Böttiger.^[15] Hun spilte ofte sammen med sin bror, prins Gustaf. At han døde i 1852, var et hardt slag for familien, ikke minst for Eugénie som slet med dårlig helse som tenåring etter en alvorlig forkjølelse hun pådro seg ved Karl Johans død i 1844. Nå ble brorens død et vendepunkt. Hun fikk et tilbakefall og kom seg aldri helt etter dette.^[16]

Keiser Napoleon 3. skal ha vært blant hennes beilere, men Eugénie foretrakk et liv som ugift og snakket om sitt «herlige, uavhengige liv»; og da Sveriges riksdag i 1858 innførte juridisk myndighet for kvinner, var hun blant de første som søkte om dette.^[17] I 1859 ble hun valgt inn i det kongelige svenske musikkakademi.^[18]

I Norge er Eugénie spesielt kjent for figuren «Kan du inte tala?» som ble satt i produksjon på Gustavsbergs porslinsfabrik.^[19] I 1860-årene tok hun timer hos billedhuggeren Johan Peter Molin,^[20] men moren hennes forbød henne å arbeide med aktmodeller, og dette har trolig hemmet hennes kunstneriske utvikling.^[21] En rekke av prinsessens skulpturer ble fremstilt for å selges til inntekt for veldedige formål, men hun stilte ut to figurer på Stockholm industriutstilling i 1866: «Norsk hornblåsare» og «Sveagardist». Andre skulpturer er «Våren» fra 1872, «Aposteln Petrus», «Tonkonsten» og «Trumpetaren» fra 1868, «Tron» og et relieff av Karl XIV Johan. I 1873 ble hun det første æresmedlem som ble valgt inn i det svenske kunstakademiet.^[22]

I årene 1862-62 fikk hun oppført Villa Fridhem som sin sommerbolig i Västerhejde like sør for Visby på Gotland.^[23] Men helsen hennes fortsatte å svekkes, hun trakk seg tilbake og levde mest for sin kunst. Men hennes omsorg for svake og syke holdt seg levende, og i 1869 stiftet hun Gotlands sjukhem^[24] finansiert ved salg av juveler hun hadde arvet fra sin farmor dronning Desideria.^[25]

I 1879 ble hun leder i foreningen for hjelp til fattige, uhelbredelig syke og uføre barn, og åpnet fire år senere Eugeniahemmet i Solna. Frem til sin død gjorde Eugénie en stor innsats for blinde, fattige og andre trengende. I sitt testamente uttrykte hun ønske om en enkel begravelse uten noe seremoniell, og etterlot seg midler til fortsatt drift av de institusjoner hun hadde stiftet.^[26]

Prinsesse Eugénie startet i 1880 Svenske kvinners dyrebeskyttelse, og tok initiativ til dannelsen av Nordisk Samfunn mot Plågsamma Djurförsök i 1882.^[27] Som beskytter for Nordisk Selskab til Dyrenes beskyttelse var hun svært opptatt av dyrs velferd, og utga et skrift om dyrenes rettigheter.^[28]

I prinsessens senere år ble religion viktigere for henne. Hun hadde ikke sans for sin mors strenge katolisisme, men vendte seg mot de pietistiske strømningene som kom til Sverige etter 1850. Komposisjonene hennes var ikke lenger lyse og lette, men åndelige sanger, ofte tonesetninger til hennes egne lavkirkelige tekster. Hun utga to samlinger kalt Andeliga sånger af Eugénie og Andeliga qvartetter, den siste i 1883. Den siste av disse sangene, med tittelen Den troende brudens pilgrimssång,^[29] skal ha vunnet utbredelse i både Norge og Sverige.^[30] Under påvirkning av pastor Carl Olof Rosenius ble Eugénie en ledende skikkelse innenfor indremisjonen. Hun holdt vekkelsesmøter i sin leilighet på slottet, der også adelige deltok.^[31]

Prinsessen døde dagen før hun ville blitt 59 år og er gravlagt i Bernadottenes gravkammer i Riddarholmskyrkan i Stockholm.^[32]

• La priere (1844)
• Flere pianoverk fra 1844, blant annet «Andante», «Andantino», to galopper, en polonese og tre valser.
• Tullgarns-galopp (1853)
• Drottning Josephinas polonaise, polonese (1854)
• Louisa vals (1858?)
• Sorgmarsch, til minne om dronning Louises død (1871)

• Novemberkvällen
• Fiskaren (1850)
• Romans vid piano (1859)
• Sång Orden af Tibell (1863)
• Augusta-dagen (1865)
• Åndelige sanger til egen tekst (1878)

Forøvrig: Et rikt utvalg av vokalmusikk for flere stemmer, blant annet duetter, kvartetter og kor.

Fra testamentet:

• Prinsessens tjenere fikk livstidspensjon.
• Prins Oscar Bernadotte fikk leiligheten Villa Fridhem med inventar.
• Barnehjemmet ved Fridtorp fikk 240 000 kroner
• Øvrige donasjoner:

«Eugeniahemmet» 20 000 kroner

Foreningen «Lappska missionens vänner» 20 000 kroner

Bymisjonen i Visby 12 000 kroner

Gotlands sykehjem for uhelbredelige syke fikk 20 000 kroner

Nordiska samfundet för bekämpande af det vetenskapliga djurplågeriet 6 000 kroner^[33]

• Österberg, Carin et al., Svenska kvinnor: föregångare, nyskapare. Lund: Signum 1990. (ISBN 91-87896-03-6)

• (en) Princess Eugénie of Sweden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Eugénie Bernadotte på Spotify  
• [8] Prinsessens ballkjole i tyll, 1840-tallet, utstilt på Livrustkammaren