Enheduanna

Sargon av Akkad, også kalt for Sargon den store, var en semittisk hersker av Agade, det bibelske Akkad, som erobret Sumer og det mest av vestlige Asia. I sin regjeringstid, 2334–2279 f.Kr., greide han å forene både sydlige og nordlige Mesopotamia, under sitt styre og er den tredje hersker i historien vi^[hvem?] kjenner til som dannet et imperium. For å kontrollere den opprørske befolkningen i de sumeriske byene i syd utpekte Sargon sin datter Enheduanna til yppersteprestinne og «ektefelle» til måneguden Nanna-Suen. Måneguden Nanna var den øverste guddommen for byen Ur, en av de mest betydningsfulle byer i Sumer.^{[trenger referanse]}

Som innehaver av gammelt og aktet religiøst embete som øverste prestinne i over førti år utøvet Enheduanna betydelig makt over sumererne. Den kombinerte rollen som prestinne og prinsesse kan ha satt presedens i sumerisk historie for de neste fem hundre år. Hun var øyensynlig både dyktig og hadde en personlighet, i henhold til forskeren William W. Hallo. Navnene på yppersteprestinner er listet på historiske opptegnelser på samme måter som konger og viser til en politisk og kulturell maktposisjon for kvinner, om ikke annet for kvinner av kongelig posisjon. I de neste fem århundrene sørget prestinnene for kontinuitet i lederskapet.

På baksiden av en nå berømt tavle – som ble funnet på 1920-tallet på tempelområdet for Nanna i nærheten av bostedet til Urs yppersteprestinner – var det en inskripsjon som navnga Enheduanna som «hustru av Nanna, datter av Sargon», og tavlene var dediserte til Inanna. Slektskapet kan enten forstås i biologisk eller i symbolsk betydning. Om det er det første bevitner slektskapet at Sargon lyktes å utnevne medlemmer av sin egen familie til viktige stillinger. Enheduanna ble til slutt fjernet fra sin posisjon for en tid av lokale prester som viste at den «kongelige» utnevnelse ikke var uten konflikter, men hennes egne personlige hymner viser hennes egen tilfredshet ved at hun ble gjeninnsatt til tidligere makt.

Enheduannas eksistens som en historisk person er anerkjent. Tavlen som er blitt satt sammen fra utgravninger i Ur har hennes bilde, og de skrevne opptegnelser gir inntrykk av at hun er datteren til kong Sargon av Akkad. Hennes mor var en sumerer fra sydlige Mesopotamia, kanskje en prestinne. Det er også gitt antydninger om at hennes antatte far Sargon også var sønn av en prestinne.

I bildet på tavlen av Enheduanna står hun som den andre personen av en rekke på fire. Den første er en naken mannlig prest, fulgt av to mannlige ledsagere. Hun bærer en lang kjole og stor turban, en aga, som hun viser til i en hymne som «den sanne lue» eller som symbolet på hennes posisjon som yppersteprestinne for måneguden Nanna. De fire personene utfører et rituelt offer nettopp til måneguden.

Selv om hennes offisielle tittel var yppersteprestinne til guden Nanna, knyttet til ham i et hellig bryllup, er hennes lidenskap gudinnen Inanna, datter av Nanna, som Enheduanna kom til å ære over alle andre guder. Av hennes fem etterlatte verk er to av dem lange hymner til Inanna. Enheduanna ble rimeligvis anerkjent som en virtuell personifisering av Inanna, og på denne måten kunne det semitiske guden Ishtar bli forlikt, og ikke minst religiøst og kulturelt smeltet sammen med sumeriske guden Inanna.

I dag huskes Enheduanna først og fremst som en betydelig poet, den første som er kjent ved navn. De 42 diktene hun skrev til templene spredde hennes tro og innflytelse. Hennes tre dikt til gudinnen Inanna definerte et nytt hierarki i gudeverden og hjalp Sargon ved å forene Inanna og Ishtar i den perioden mellom år 2334 – 2154 f.Kr. hvor semitisk-talende akkadianere kontrollerte Mesopotamia.

I ca. 2350 f.Kr. skrev en dyktig poet som Enheduanna en syklus av hymner for Sumers templer, en poesitradisjon som tilsynelatende ender med hennes død. Hun skrev også en lidenskapelig bønn til gudinnen Inanna om å bli gjeninnsatt i hennes tempel som yppersteprestinne av måneguden i Ur, og om at alle hennes fiender som avsatte henne skal bli beseiret.

Verken sumerisk eller akkadisk poesi benyttet rytme, allitterasjon (bokstavrim) eller assonans (halvrim) innenfor linjen, og svært sjelden lange strofer, men forskningen antyder sterkere følelse for fonetisk lyd i akkadisk poesi. Det benyttes analogier og metaforer og karakteriserende tilleggsord sammen med sammenligninger og beskrivelser for å gjengi og skildre gudinnen ved andre ord enn å henvise til henne ved navn. Formen er begeistret og lidenskapelig, nær ekstatisk, ved at Enheduanna krever å være både poet og profet:

Å rømme, å flykte, å dempe og berolige er ditt, Inanna.

Å vandre rundt, å haste, å stå opp, å falle ned… en ledsager, er ditt, Inanna.

Å åpne veger og stier, et sted for reisens fred, en ledsager for de svake, er ditt, Inanna.

Å holde stier og veger i stand, å ryste jorda og gjøre den jevn, er ditt, Inanna.

Å ødelegge, å bygge opp, å rive opp og slå seg til er ditt, Inanna.

Å gjøre en mann til en kvinne og en kvinne til en mann er ditt, Inanna.

Populariteten til Enheduannas hymner vises i at de er listet i flere litterære kataloger fra hennes samtid. Sumerisk litteratur er rik og sammensatt og som historisk sett har gitt en rik strøm som har blitt videreført til babylonsk litteratur, gått inn i andre språk ved oversettelser og ved munn-til-øre over til oldtidens indiske, arabiske og greske sivilisasjoner, og derfra også inn i den europeiske tradisjon.

Det mest av det litterære arbeidet i sumerisk litteratur er navnløst og anonymt. I Enheduannas hymner er forfatterens nærvær påtrengende i en grad som det ikke finnes tilsvarende eksempler på i oldtidens litteratur inntil den greske kvinnelige poeten Sapfo. Enheduanna er selvbevisst til stede i skriveprosessen og i selve diktet. Til tross for å være den første poet i verden i verden som vi kjenner navnet på er hennes autoritet påtrengende når hun i første person erklærer Jeg, Enheduanna...

Det doble «jeg» i Enheduanna og Inanna er alltid i sentrum, og diktet blir det som professor i engelsk, Roberta Binkley, har beskrevet som «et retorisk verk med emosjonell kompleksitet, et av død og fødsel, ødeleggelse og skapelse... det som okkuperer de dypeste delene av psyken.»

Enheduanna mest kjente verk er «Inannas herlighet» (eller opphøydhet), oversatt fra kileskrift ved William W. Hallo og J.J.A van Dijk (1968), og består av 153 linjer. Det er hennes mest kjente verk, ettersom den finnes i den mest komplette oversettelsen. Diktet er omhyggelig satt opp i et format som gir ekko til kileformen med to kolonner med vers som like gjerne kan ble lest nedover som på tvers.

Hymnen begynner med en innledning på 65 linjer med karakteriserende beskrivelser av gudinnen. Disse innledninger er arrangert i en bevisst sekvens hvor Inannas aktiviteter nevnes. Enheduanna antyder Inannas jamnlikhet med An, den øverste gud i den sumeriske gudeverden. Enheduanna skildrer Inanna som en kampens gudinne som tukter menneskeheten. Hun sammenligner Inanna med en enorm tordenfugl (en ørn med to løvehoder) som farer ned over de mindre guder og sprer dem som forskrekkede flaggermus.

Hymnens meste interessante del kommer når Enheduanna selv trer fram i første person for å liste sin tidligere herlighet, etablerer sin egen troverdighet og forklarer hennes nåværende vanskelige situasjon. Hun er blitt fratatt sin posisjon som yppersteprestinne for tempelet i byene Ur og Uruk og forvist til ødemarken. Byen Uruk har under lederen Lugalanne gjort opprør mot kong Sargon og ødelagt tempelet Eanna, ett av de største templene i oldtiden. Lugalanne hadde det overmot å likestille seg med nye yppersteprestinnen og i tillegg forsøkte å forgripe seg på henne, hans egen svigerinne. Enheduanna trygler måneguden Nanna om å gå forbønn for henne.

Når hymnen kommer til sitt titteltema og Enheduanna regner opp jegets guddommelige egenskaper av og til Inanna, igjen understreker dennes likestilte posisjon i forhold til den øverste gud An. Hymnen fortsetter avslutningsvis, som er unik i sumerisk litteratur, ved å beskrive poesiens skapelsesprosess lik en kvinne som føder ved at poeten «føder ord».

I de neste versene går Entheduanna tilbake til tredje person når gjeninnsettelsen av Enheduanna blir proklamert som en parallell opphøyelse av Inanna.

Gjeninnsettelsen av Enheduanna til hennes tidligere posisjon

Tronerommets førstedame

har akseptert Enheduannas sang.

Inanna elsker henne igjen.

Den dagen var god for Enheduanna, for hun var kledd

i juveler.

Hun var kledd i kvinnelig prakt.

Som månens første stråler over horisonten.

Hvor kostbart hun var kledd!

Når Nanna, Inannas far,

viste sitt nærvær

Palasset velsignet Inannas mor Ningal.

Fra himmelens terskel kom ordet:

Velkommen!

I den konkluderende lovprisingen blir gudinnen og hennes poet ett i en felles triumf.

Avsluttende bønn

I røkelseskaret er kullet høy med ritenes flammer.

Brudekammeret venter på deg.

Gå inn og fyll ditt hjerte.

Jeg har gjort alt jeg kan gjøre.

Jeg synger for deg, høyverdige dame.

Hva jeg sang ved midnatt, la sangeren gjenta ved formiddag!

Ettersom din ektemann er fanget,

ditt raseri øker, ditt hjerte er aldri rolig.

• Til norsk ved Terje Johanssen etter Diane Wolkstein og Noah Kramers bok: Wolkstein, Diane (2000). Inanna: himmelens og jordens dronning. [Oslo]: Gyldendal. ISBN 8205270961. 
• Sumeriske skrifter. Utvalg og innledende essay av Jens Braarvig; oversatt av Tor Åge Bringsværd mfl. Bokklubben, 2006. XXIII, 364 s. (Verdens hellige skrifter; 36). ISBN 978-82-525-6213-2
• Til Inanna : prinsesse Enheduannas dikt til gudinnen Inanna fra 2200-tallet før Kristus. Basert på Diane Wolksteins tekstredigering; gjendiktet fra sumerisk av Jens Braarvig og Erling Kittelsen. Aschehoug, 2004. ISBN 82-03-18893-1

• Biografi av Enheduanna i feministisk lys ved Roberta Binkley (engelsk)
• A hymn to Inana (Inana C) oversettelse til engelsk
• Enheduanna, Daughter of King Sargon – Princess, Poet, Priestess (2300 B.C.) ved Janet Roberts (engelsk)