Eikesdalsvatnet
Eikesdalsvatnet er en innsjø i Molde kommune (tidligere Nesset kommune) i Møre og Romsdal. Sjøen er lang og smal – snaut 18 kilometer i luftlinje og 20 kilometer etter senterlinjen. Største bredde er 1,7 kilometer og omkretsen (strandlinjen) er omkring 44 kilometer. Arealet er 23,14 km², noe som gjør Eikesdalsvatnet til den største innsjøen i Møre og Romsdal. Nedbørfeltet ved utløpet er 1 093 km².[2] Vannflatens høyde over havet er 22 meter (høyeste målte vannstand er 24 meter) og største dyp er 155 meter, mellom Vike og Fløta. Gjennomsnittlig dybde er 89 meter (eller 67 meter under havets overflate).[2][3] Innsjøen har et volum på 2,07 km3 og i gjennomsnitt tar det 3,3 år før vannet er skiftet ut.[4]
| Eikesdalsvatnet | |||
|---|---|---|---|
 Eikesdalsvatnet sett fra toppen av Goksøyra. | |||
| Land | Norge | ||
| Fylke | Møre og Romsdal | ||
| Kommune | Nesset | ||
| Areal | 23,14 km²[1] | ||
| Høyde | 22 moh.[1] | ||
| Lengde | 20 km | ||
| Bredde | 1,7 km | ||
| Dybde | 155 m (maks)[2] 89 m (snitt)[2] | ||
| Volum | 2,07 km³ [2] | ||
| Nedbørfelt | 1 093,42 km²[2] | ||
| Vassdrag | Eira | ||
| Tilløp | Aura, Mardøla, Vikeelva | ||
| Utløp | Eira | ||
| Posisjon | |||
| UTM-koord. | 32V 456674 6928964 | ||
 Eikesdalsvatnet 62°34′N 8°10′Ø | |||
Allerede fra Øverås åbner sig udsigten til de steile ielde, der omgiver Eikesdalsvandet. Denne alvorlige, mørke fieldsø hører til en af de merkeligste og interessanteste i landet. Høiden over havet er just ikke så betydelig; men det er vandets form og navnlig dets omgivelser, som her er gjør et så mægtigt indtryk. Vandet fylder en lang (18 km) og smal (1-2 km) rende mellem kilpperne, hvis bratte styrtninger kun på et par steder giver knebent rum for en yderst sparsom bebyggelse.
Geografi
rediger
Eikesdalsvatnet er omkranset av fjell med topper mellom 1 500 og 1 800 moh. De bratte fjellsidene ned mot Eikesdalsvatnet gjør området sterkt utsatt for ras. Liene rundt vannet har rike edelløvskoger og Nord-Europas største hasselskog.[6]
Eikesdalsvatnet har flere innløp, blant annet Aura som renner fra gjennom Eikesdalen fra Aursjøen. Aura er regulert og overføres til Aura kraftverk i Sunndalen. Aursjøvegen mellom Eikesdalen og Sunndalsøra via Aursjø ble anlagt i forbindelse med kraftutbyggingen. Mardøla med den berømte Mardalsfossen er et annet innløp, også denne elven er regulert og vannet utnyttes fra 1970-tallet i Grytten kraftverk i Romsdalen. Fossen har en minstevannføring i juli. Det går bilvei fra Reitan i Eikesdalen til Mardalen.[5]
Innsjøen har utløp i Eira som renner i rolige slynger gjennom bygda Eresfjord.[5] Kraftutbyggingen har gitt store endringer i vannføringen i Eira som har vært kjent godt laksefiske.[7]
Øst og vest for innsjøen er fjellområdene vernet som Eikesdalsvatnet landskapsvernområde.[8][9]
Samferdsel
redigerI 1885 ble det etablert rutefart med en liten dampbåt, «Mignon», som brukt 2 timer på turen langs innsjøen fra Øverås til Reitan (mot 3 timer med firåra robåt). På den tiden hadde Eikesdal omkring 300 innbyggere. «Mignon» var bygget i treverk og kunne ikke brukes når det var is på innsjøen. I 1896 ble passasjerbåten «Eikesdal» (av stål) satt i trafikk. «Eikesdal» hadde dampmotor og det gikk med 100-200 favner stor bjørkeved årlig til dampmaskinen; i 1954 ble dampmotoren erstattet av dieselmotor på 45 hk. «Eikesdal» ble i 1960 avløst av ei bilferje med samme navn.[10][5][11]
Bilferja «Eikesdal» hadde plass til fire personbiler og det ble bygget ferjekaier på Øverås og i Eikesdalen. Driften var opprinnelig ved Eikesdalen Dampskipsselskap A/S til dette ble avviklet i 1970 og Møre og Romsdal Fylkesbåtar tok over driften. MF «Mardøla» med plass til 10 biler ble satt inn i 1974. «Mardøla» ble løftet på land ved Nauste med flytende kran leid inn fra Ulsteinvik og fra Nauste fraktet på en spesialvogn til innsjøen. Siste ordinære rute med «Mardøla» gikk 16. november 1990.[11][12][10] I sommersesongen går fergen MF «Mardøla» på Eikesdalsvatnet mellom Øverås i nordenden og Eikesdalen i sørenden.
Veien langs vannet inn til Eikesdalen, fylkesvei 191 (Eikesdalsvegen), har vært stengt flere ganger på grunn av ras. I august 2003 forsvant 200 meter av veien på grunn av flom etter kraftig regnvær. Mye arbeid har vært gjort for å rassikre veien, blant annet er mer av veien lagt i tunnel, men deler av veien er fremdeles svært utsatt for ras.[trenger referanse] Beboerne i de isolerte grendene langs innsjøen brukte til dels veien over fjellet (1000 meter høydeforskjell) til Isfjorden når de skulle ut av bygda. Fra Vike er det sti over fjellet til Sunndalsøra via Litledalen. Fra selve Eikesdalen går det sti over fjellet til Verma i Romsdalen og til Bjorli. Når det var utrygg is på innsjøen var det vanskelig å komme seg ut av bygda med robåt eller til fots på isen.[13]
Bilder
rediger-
Foto Axel Lindahl, før 1890
-
Eira, utløpet fra vannet, renner gjennom Eresfjord
-
Auras innløp i vannets sørlige ende
-
Viketunnelens åpning ved Vikeelvas innløp i vannet
-
Mardalsfossen ved vannet
-
MF «Mardøla» ved kai på Øverås
-
Fjellene ved Eikesdalsvatnet, sett fra Sørhellhøi
.jpg){kind=link}
.JPG){kind=link}
Referanser
rediger- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. april 2014
- ^ a b c d e «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 17. april 2014
- ^ Dybdekart over Eikesdalsvatnet, utgitt i NVEs Dybdekartbok 1984, målinger utført i 1910
- ^ Østrem, Gunnar mfl (1984). Dybdekart over norske innsjøer: et utvalg innsjøkart utarbeidet ved Hydrologisk avdeling. Oslo: Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen. ISBN 8255403922.
- ^ a b c d Eide, Per (1997). Romsdal sett frå lufta. Larsnes: Vista. ISBN 8299217784.
- ^ «Hassel - en tidlig og høyt skattet innvandrer». Norsk institutt for skog og landskap. Arkivert fra originalen 15. april 2015. Besøkt 15. oktober 2014.
- ^ Evensberget, Snorre (1992). 376 norske laks- og sjøørretelver: om elvene og deres særtrekk, fiskestrekningene og fisket,med fangststatistikker, hvor du får kjøpt fiskekort og overnattingsmuligheter : fra Villmarkslivs laksebørs. [Oslo]: Naturforlaget. ISBN 8252711944.
- ^ «Naturbase faktaark». faktaark.naturbase.no. Besøkt 2. september 2020.
- ^ «Forskrift om verneplan for Dovrefjell, vedlegg 5, vern av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde, Sunndal, Nesset og Rauma kommuner, Møre og Romsdal - Lovdata». lovdata.no. 15.05.2002. Besøkt 2. september 2020. «Landskapsvernområdet dekker et areal på ca. 468,7 km² . Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:150 000, datert Miljøverndepartementet april 2002, med endringer vist på kart «Del av Eikesdalsvatnet landskapsvernområde» i målestokk 1:20 000 datert Klima- og miljødepartementet desember 2014. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka og knekkpunktene skal koordinatfestes.»
- ^ a b Torvik, Arne Inge (2000). Om samferdsel i Møre og Romsdal: Møre og Romsdal fylkesbåtar 1920–1995. Molde: Møre og Romsdal fylkesbåtar. ISBN 8279550208.
- ^ a b Foss, Bjørn (1986). Ferjelandet. Ålesund: Forlaget Nordvest. ISBN 8290330332.
- ^ «Med ferge over fjord». NRK TV. 15. april 1976. Besøkt 9. august 2022 – via NRK.no.
- ^ Standal, Ragnar (1996). Vegar før vegar var. [S.l.]: Hjørundfjord sogelag. ISBN 8299360714.
Eksterne lenker
rediger- (en) Eikesdalsvatnet – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dybdekart over Eikesdalsvatnet, målinger utført i 1910