Eanfrith av Bernicia
Eanfrith (død 634) var angelsaksisk konge av Bernicia i England fra 633 til 634. Han var sønn av Æthelfrith av Northumbria.[1]
| Eanfrith av Bernicia | |||
|---|---|---|---|
| Født | 590 | ||
| Død | 630-årene | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | unnamed Pictish princess | ||
| Far | Æthelfrith av Northumbria | ||
| Mor | ukjent navn Bebba | ||
| Søsken | Æbbe of Coldingham Oswald av Northumbria Oswiu av Northumbria | ||
| Barn | Talorgan I | ||
| Nasjonalitet | Bernicia | ||
Omkring 616 falt Aethelfrith i slaget ved elven Idle. Seierherren, Raedwald av East Anglia, innsatte Edwin som konge i Northumbria. Eanfrith flyktet nordover, og søkte tilflukt hos pikterne i Skottland. Han giftet seg inn i den piktiske kongeslekten, og fikk en sønn, Talorcan, som senere ble konge av pikterne fra (653–657).
Eanfrith forble hedning gjennom hele livet, i motsetning til Edwin, som konverterte til kristendommen i 627.
Edwin falt i slaget ved Hatfield Chase 12. oktober 633. Hans død, Cadwallon av Gwynedds fortsatte plyndringstokt inn i Northumbria i tiden som fulgte, førte til at Northumbria ble splittet opp. Eanfrith grep sjansen, og ble innsatt som konge i et av underkongedømmene, Bernicia.
I 634 forsøkte Eanfrith å forhandle om fred med Cadwallon, men da samtalene slo feil fikk Cadwallon ham myrdet.
Referanser
rediger- ^ Anglernes kirkes historie. Oslo: Aschehoug. 1979. s. 91. ISBN 8203097812.