Donald Tusk

Donald Tusks besteforeldre var både på farssiden og morssiden av den kasjubiske etniske minoritet i den daværende Fristaden Danzig. De overlevde annen verdenskrig til tross for tvangsarbeid og fangenskap i konsentrasjonsleirene Stutthof og Neuengamme. Den 2. august 1944 ble Tusks bestefar Józef Tusk (1907–1987) på grunn av sitt geografisk betingede tyske statsborgerskap (han hadde tidligere vært borger av Danzig) innkalt til Wehrmacht. Sannsynligvis deserterte han, for tre måneder etter, den 24. november 1944, var han å finne i den polske hær i eksil i Vesten (Polskie Siły Zbrojne na Zachodzie).

Tusks far, også en Donald Tusk (1930–1972), var snekker. Donald Tusks mor, Ewa Tusk (1934–2009),^[16] var sykepleier. Hans onkel, Bronisław Tusk (1935–2000), var skulptør fra Gdańsk.

Tusk fikk sitt skotske fornavn fordi hans farmor i sin ungdom hadde reist i utlandet og blitt begeistret for en lord ved navn Donald. Hun gav det navnet til sin sønn, som så i sin tur gav det videre.^[17]

Tusk studerte historie ved Universitetet i Gdańsk, og tok eksamen i faget i 1980 under professor Roman Wapiński med et masterarbeide om Józef Piłsudski.

Tusk begynte sitt politiske virke karriere som studentaktivist i sin hjemby Gdańsk og støttet organisasjonen Solidaritet. Han var med på å danne Solidaritets studentkomite på universitetet, og senere den lokale uavhengige studentunionen. Han ble journalist og bidro til pro-Solidaritet-organer som Samorzadnosc og til publikasjoner på kasjubisk språk. Tusks virksomhet førte til at han ble sparket fra sin stilling ved proklamasjonen av unntakstilstanden i 1981. Han ble svartelistet fra arbeid også i alle andre i statseide foretak i kommunisttiden. Deretter arbeidet Tusk de neste syv årene i kooperativet Swietlik.

Med unntak for en periode på fire år, har Tusk vært medlem av den tredje republikkens parlament siden det første valget 1991. Han var viseordfører i senatet fra 1997 til 2001 og viseordfører i Sejm fra 2001 til 2005. Han var leder for opposisjonen fra 2003 til 2007. I 2005 tapte han presidentvalget mot Lech Kaczyński.

Tusk ble statsminister etter at partiet vant en klar seier i valget i 2007. Han ble innsatt som statsminister den 16. november 2007. Etter parlamentsvalget i 2011 ble Tusk gjenvalgt som statsminister. Det var det første gjenvalget av statsminister siden kommunismens fall.

Tusk gikk av som polsk statsminister 22. september 2014 for å bli leder av Det europeiske råd. Tusk var ved sin avgang blitt den lengst sittende statsministeren i Polens tredje republikk.^{[trenger referanse]}

Den 30. august 2014 ble Donald Tusk valgt til å etterfølge Herman Van Rompuy som president i Det europeiske råd med start fra og med den 1. desember 2014.^[18][19]

Tusk ble 9. mars 2017 gjenvalgt for en ny periode, med virkning fra 1. juni 2017. Valget ble gjort mot stemmene til hans hjemland Polen.^[20][21] Polen klandret Tusk for å ha blandet seg inn i landets utenrikspolitikk. Tusk kom fra en annen politisk leir enn den sittende regjering.^[22]

Den 11. desember 2023 ble Donald Tusk valgt til statsminister i Polen ved en avstemning i Sejm med et flertall på 248 av de 449 representantene som var til stede. Tusk ble dagen etter gitt i oppdrag av president Andrzej Duda om å danne regjering. Den 13. desember 2023 ble Donald Tusks tredje regjering innsatt.^[23][24]

•  
  Tusk mottok Karlsprisen i 2010
•  
  Tusk under valgkampen i 2023.

• Idee gdańskiego liberalizmu. Biblioteka Przeglądu Politycznego, Bd. 1, Gdańsk 1998, ISBN 83-906004-0-4.
• Solidarność i duma. Gdańsk 2005, ISBN 83-7453-640-3, ISBN 83-912807-6-4.

• Adam Holesch/Axel Birkenkämper: Von Kaczyński zu Tusk. Eine deutsch-polnische Tragödie? Bouvier Verlag, Bonn 2008.

• (en) Donald Tusk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Donald Tusk – galleri av bilder, video eller lyd på Commons