Den ene ringen

I bøkene av J.R.R. Tolkien ble Den ene Ringen (herskerringen) smidd av Mørkets herre Sauron, i flammene i Dommedagsberget i Mordor. Han lot en stor del av sin egen kraft gå over i Ringen, slik at han ved dens hjelp kunne kontrollere alle de andre store ringene. Det var ingen smykkesteiner på Ringen, men en enkel inskripsjon. Her er det som sto på ringen:

Ash nazg durbatulûk, ash nazg gimbatul,
ash nazg thrakatulûk agh burzum-ishi krimpatul,

Det betyr: Én ring skal samle dem, én ring skal finne dem, én ring betvinge dem og i mørket binde dem. Denne inskripsjonen (som sto på innsiden av ringen) kom kun til syne i glødende ild og når den satt på fingeren til sin mester. Teksten er en del av et lengre dikt, hvor også alveringene (de 3), dvergeringene (de 7) og menneskenes ringer (de 9) er nevnt. Disse ringene måtte alle (unntatt alveringene) underkaste seg den ene ringen. Om bæreren av den ene Ringen tok den på fingeren, ble han straks usynlig. Bæreren befinner seg i samme øyeblikk i en skyggeverden, og står i kontakt med Sauron. Verden rundt ham virker uklar, og han fornemmer fjerne stemmer. Ringen kan forandre størrelse, har sin egen vilje, og prøver alltid å komme tilbake til Sauron, og foråder sine bærere i forsøket. I tillegg har Ringen stor makt og innflytelse på bæreren, slik at selv om den blir båret av ærebare personer vil Ringen være en fare for den og dens venner. Ringen kan også gi bæreren et unaturlig langt liv, Gollum bar for eksempel Ringen i bortimot 500 år.

Ringen kan bare ødelegges i Dommedags berg, der den ble skapt, og derfor drar ringbæreren Frodo, med åtte følgesvenner (Ringens brorskap), i vei med ringen mot Mordor for å ødelegge den.

Tidligere bærere av den ene ringen: Sauron, Isildur, Deagol, Gollum/Smeagol og Bilbo Lommelun.