Defibrillering

Defribrillering er en medisinsk metode for å regulere hjertets arbeidsrytme.

I de aller fleste tilfellene av plutselig hjertestans hos voksne er den første hjerterytmeforstyrrelsen, arytmifibrillering (hjerteflimmer). Det betyr at hjertets normale, kraftige sammentrekninger erstattes av ukontrollert skjelving i hjertemuskulaturen. Denne skjelvingen, fibrilleringen, er ikke effektiv og fører til at hjertet ikke lenger pumper blod ut i kroppen. Pasienten mister umiddelbart bevisstheten, og dersom fibrilleringen ikke behandles i løpet av få minutter, vil pasienten dø.

Den eneste effektive behandlingen av fibrillering er å gi et støt med strøm (defibrillering). Apparatet som brukes til dette kalles en defibrillator. For hvert minutt som går uten at en defibrillator brukes, synker sjansen for overlevelse med om lag ti prosent. Vekselsstrøm-defibrillator ble innført som klinisk metode av amerikaneren Lown i 1962.

Det er viktig å merke seg at overlevelsen også er langt bedre dersom basal hjerte-lunge-redning («gjenoppliving») startes umiddelbart enn om dette utsettes.