Charlie Parker

Charles Parker jr. (1920–1955), også kjent under kallenavnene Bird og Yardbird, var en amerikansk jazzsaksofonist (altsaksofon) og komponist.

Charlie Parker Yardbird, Bird
Født		29. aug. 1920[1][2][3][4] Kansas City[5][6] Kansas City[7]
Død		12. mars 1955[1][2][3][4] (34 år) New York[8][9] Manhattan[10]
Beskjeftigelse		Saksofonist, jazzmusiker, musiker, komponist
Utdannet ved		Lincoln High School Lincoln College Preparatory Academy
Ektefelle		Chan Parker
Nasjonalitet		USA[11][12]
Medlem av		Howard McGhee Quintet
Utmerkelser		6 oppføringer Grammy Lifetime Achievement Award (1984) Grammy Award for Best Improvised Jazz Solo (1974) Grammy Lifetime Achievement Award (1983) (vinner: Chuck Berry) Grammy Hall of Fame Award (1987) Grammy Hall of Fame Award (1994) (for verk: Jazz at Massey Hall, vinner: Max Roach, Bud Powell, Charles Mingus, Dizzy Gillespie) Kansas Music Hall of Fame (2011)[13]
Musikalsk karriere
Sjanger		Jazz,[14][15][16] bebop[17][18][19]
Instrument		Altsaksofon, saksofon
Aktive år		1937–1955
Plateselskap		Verve Records, Savoy Records, Mercury Records, Dial Records
Innflytelse		Buster Smith
Nettsted		https://charliebirdparker.com/
IMDb		IMDb
Charlie Parker på Commons

Ved siden av Dizzy Gillespie (trompet) og Thelonious Monk (piano) er han en av bebopens viktigste musikere, både som interpret og som skaper av stilen. Han hadde en så sterk innflytelse på jazzhistorien at den vanligvis blir inndelt i perioden før og perioden etter Charlie Parker. Hans lederrolle i utviklingen av moderne jazz kan sammenliknes med Louis Armstrongs rolle i tradisjonell jazz og var dermed en av de viktigste i det 20. århundre. Parker blir vanligvis betraktet som en av de største jazzmusikere noensinne, på nivå med Louis Armstrong, Duke Ellington, Miles Davis, Lester Young og Coleman Hawkins. Charlie Parker er opphavet til en rekke standardlåter, som «Anthropology» og «Blues For Alice».

Han fikk tidlig i karrièren kallenavnet «Yardbird», som ble forkortet til «Bird». Mange refererer til Parker som den moderne jazzens far, siden hans påvirkning på jazz er uvurderlig. Nær hver eneste seriøse jazzmusiker etter ham har på et eller annet tidspunkt studert hans tilnærming til melodikk og harmonikk og absorbert mye av stilen hans. Til tross for at han var en levende legende blant medmusikere, fikk Parker aldri den anerkjennelsen han hadde fortjent og levde stort sett i fattigdom. Charlie Parker var langt forut for sin tid, men døde i 1955 i en alder av 34 år, som et resultat av hans heroin-misbruk.